• Akkurat som i judo ne waza er vann det mest ydmyke av alle elementene. Vann søker alltid det laveste punktet, og der henter det sin styrke.
• Vann er mykt, og det følger minste motstands vei. Samtidig er vann livgivende.
• Vann kan være stille som en liten andedam eller frådende og stormfullt.
• Vann kan dele en stein i to når det fryser eller det kan slite den ned med en og en dråpe.
• Vann fungerer best i flytende form; judo er best når teknikkene følger hverandre på en flytende måte.

Faren til en av jentene hadde avvist en som ønsket å gifte seg med henne. Kojuro visste at vedkommende ønsket hevn, men at han ikke ville klare å drepe faren til jenta. Det var derfor mulig at han i stedet ønsket å ta livet av den unge jenta.

Picnicen foregikk i verdige former, og de hadde det hyggelig alle sammen. Plutselig merker Kojuro en liten bevegelse i et kratt like i nærheten. Han tenkte med seg selv at det sannsynligvis måtte være to-tre samuraier som var blitt innleid for å ta livet av jenta. Hvis det var så mange som tre, kunne det bli vanskelig å beskytte henne.

Kojuro ba den ene jenta om å spille litt med den lille harpen, koto, hun hadde med seg. Han ville danse en rituell sverddans. Hun spilte, og han danset så bra som ingen hadde sett før. I løpet av danset så han tydelig at det satt tre menn i buskaset. De ventet bare på det rette øyeblikket for å slå til.

Kojuro nærmet seg buskene, og skrittene hans gikk saktere og mer bestemt. Han danset så rolig at det virker som om han skulle stanse. Plutselig trakk han sverdet og i to lynraske bevegelser kuttet han to av mennene i halsen. Den tredje mannen rakk bare så vidt å trekke sverdet sitt før han døde.

Kojuro tørket av sverdet sitt. Han danset seg tilbake til resten av følget som nesten ikke hadde rukket å legge merke til den dramatiske hendelsen fordi alt hadde foregått så fort. I ettertid var flere av dem som så hva som hendte enige om at det var den vakre dansen som hadde gjort det mulig for Kojuro å overraske overfallsmennne.

Kilde: Trevor Leggett - Beauty with a Purpose

Mange judoka tror at det viktigste man lærer på judotreningene det første året er teknikker. Jeg mener at balanse er det viktigste man lærer på disse første treningene. Trenerens jobb er å finne teknikker som holder motivasjonen til utøveren oppe. Dessuten må treneren plukke ut teknikker som stimulerer balansen på ulike måter.

Problemet for de fleste utøverne som lærer en teknikk for første gang er ikke å huske hvordan man skal holde armer og ben. Men det er heller hvordan man skal klare å utføre riktige bevegelser i det riktige øyeblikk- det vil når man selv er i balanse og motstanderen er ute av balanse.

Hvorfor er det så vanskelig for ferske judoka å utføre kast i bevegelse, i randori eller i konkurranse? Det enkle svaret på dette er at nybegynnere i judo mangler balanse. De vet at de må bryte balansen til motstanderen for å kunne utføre teknikker. Det vet at uke må være i bevegelse. De har hørt treneren snakke om balansebrudd på hver eneste trening. De har sett balansebrudd demonstrert. Men alt de klarer å gjøre når de skal utføre et kast, er å bryte sin egen balanse.

Ikke sjelden forsøker nybegynnere så hardt på å utføre et balansebrudd at de ender opp med å bryte sin egen balanse. Alt den erfarne judoka trenger å gjøre er å rykke litt til med armene, og så ligger utøveren med gult eller oransje beltet på gulvet.

Først når du vet hvordan din egen og andres kropp forholder seg i ulike situasjoner kan du klare å utføre teknikker med skikkelig balansebrudd.

Det finnes flere hundre slike koan-utsagn, og tanken er at studenten skal demonstrere et egnet svar overfor zen-mesteren i en privattime. Hvis studenten har klart å løse utfordringen, blir det ofte gitt et nytt koan som vedkommende kan meditere over.

Kilde: FightingArts.com - The Lighter Side - The Zen Koan