Jeg fikk lyst til å skrive litt om en av min barndoms helter, nemlig Jackie Chan. Den superakrobatiske stuntmannen og skuespilleren som hadde hovedrollen i en hel haug med kampsportfilmer på 80- og 90-tallet. Å kalle Jackie Chan en judoka er selvsagt å ta hardt i, men han har i alle fall litt erfaring med judo.

Biografi

Jackie Chan (Chan Kong-Sang) ble født i Hong Kong 7. april 1954. Som ung gutt lærte han Kung Fu av faren sin. Faren mente denne treningen skulle være bra for tålmodigheten, styrken og motet til sønnen.

Da Jackie var syv år gammel fikk faren jobb som kokk på den amerikanske ambassaden i Australia. Faren, Charles, mente det var best for sønnen å bli i Hong Kong. De neste ti årene bodde og trente og studerte Jackie Chan på China Drama Academy. Her lærte han kampformer, akrobatikk, sang og drama. Skolen var et slags forkurs for Peking operaen.

Allerede på China Academy møtte han Sammo Hung og Yuen Biao. De tre ble senere omtalt som «De tre brødrene», og de arbeidet sammen i mange filmer.

17 år gammel var Jackie Chan klar for å komme seg videre i livet. Dessverre var han ikke særlig flink til å skrive og lese, for dette var fag man ikke underviste i på China Academy. De eneste jobbene han fikk var dermed som stuntmann. Heldigvis ble han en populær stuntmann, for han fikk rykte på seg som en innovativ, flink, sterk og modig person som ville prøve absolutt alle stunts.

Den første seriøse filmrollen til Jackie Chan kom i «New Fist of Fury» som ble produsert av den berømte Lo Wei. Dette var allerede i 1976. I begynnelsen av karrieren gikk det ikke så veldig bra; kanskje fordi man ikke utnyttet de helt spesielle evnene til Jackie Chan på riktig måte.

Det var først når Jackie Chan kombinerte sine evner som komiker, akrobat og kampformutøver av suksessen kom. Først i filmen «Snake in Eagle’s Shadow» og deretter «Drunken Master». Personlig hadde jeg veldig sansen for «The Young Master» også.

Jackie giftet seg med Lin Feng-Jiao i 1983, og paret har en sønn, Jaycee Chan.

Stuntmann

Chan er kanskje best kjent for å gjøre de aller fleste stuntene sine selv. I 1983 grunnla han Jackie Chan Stunt Team, og flere av medlemmene her deltar i filmene som kom etter dette året. Jackie Chan, som også koreograferer de fleste kampscenene selv, sier at dette gjorde det mye enklere å jobbe fordi han allerede kjente til gruppens styrker og svakheter.

På grunn av sin iver etter å gjøre egne stunt har Jackie Chan skadet seg flere ganger. Den mest dramatiske hendelsen skjedde under innspillingen av «Armour of God» da han falt ned fra et tre og pådro seg et kraniebrudd.

Ellers har han skadet og brukket den venstre ankelen så ofte at han er nødt til å bruke høyre ben som statsben når han utfører hopp og spark. I tillegg har han (selvsagt) brukket en haug med knokler og ben i løpet av karrieren.

Andre kjennetegn

Noe av det vi satte mest pris på når vi så Jackie Chan-filmer var at vi fikk se mislykkede scener på slutten av filmene. Ofte var det snakk om kamp- eller stuntscener som ikke gikk som planlagt.

Ellers er filmene hans stort sett snille filmer der det er lite blod og og gørr og død. Nedenfor kan du se et klipp fra en av de beste kampscenene noensinne. Jackie Chan i Wheels on Meals:

Kilde: JackieChan.com, Wikipedia

JudoMania Online

Enter the Dragon er blant tidenes største og mest populære kampsportfilmer. Den blir av mange sett på som den definitive kung fu-filmen. Filmen er også kjent som den siste Bruce Lee spilte inn før han døde, bare 33 år gammel.

Warner Brothers sto bak innspillingen som i tillegg til Bruce Lee kunne skilte med skuespillere og kampsportartister i verdensklasse. Både Jackie Chan og Sammo Hung var med som stuntmenn i filmen, og vi vet jo at disse gjorde stor karriere senere i Hong Kong for filmselskapet Golden Harvest.

Handlingen

I Enter the Dragon følger vi Lee (Bruce Lee) i sitt arbeid som hemmelig agent. Han skal delta i en turnering som arrangeres av den kriminelle Han (Kien Shih) på en øy. Deltagelse i konkurransen er en dekkoperasjon. Det egentlig oppdraget til Lee er selvsagt å etterforske de lugubre forretningene til Han – nemlig narkotika og prostitusjon.

Siden Han forbyr folk å ta med våpen inn på øya, skal kampsportferdighetene til Lee vise seg å være gull verdt. Lee har i tillegg personlige grunner til å ville ta et oppgjør med Han fordi han skal ha vært involvert i drapet på Lees søster.

Hele filmen kuliminerer i et gedigent slagsmål mellom Han og Lee.

Denne filmen sies å ha startet hele bølgen med kampsportfilmer som alle vi som var unge på 80-tallet kjenner så godt til. Og det var gjennom Enter the Dragon at Bruce Lee virkelig ble kjent blant de store massene i den vestlige verden. Filmen lå på 1. plass i USA i oktober 1973.

Min vurdering

Det er selvsagt urettferdig å sammenligne Enter the Dragon med filmer fra nyere tid. Produksjon, lyd, lys og handling har en helt annet kvalitet enn dagens filmer. Men kampscenene og Bruce Lee alene gjør filmen obligatorisk for alle som ønsker å uttale seg med en viss autoritet om filmer i den sjangren.

JudoMania Online

Hovedpersonen er en tilsynelatende en blind og svakelig massør. Fasaden skjuler imidlertid den mesterlig sverdkjemperen og samuraien Zatoichi. I en liten by preget av rivaliserende gjenger og hevngjerrige geishaer blir han innblandet i en kamp på liv og død.

Ichi er en krokete, gammel og blind mann som vandrer omkring og livnærer seg som massør og ved hjelp av gambling (terningspill!). I alle fall er det slik han fremstår for alle rundt ham. Å massere var et vanlig yrke for blinde, og det var en av de jobbene som var aller lavest på rangstigen, bare et lite hakk over det å være tigger.

De fleste tolker nok Ichi som å være en mild og ubetydelig mann. Men i det øyeblikk man forsøker seg med så mye som en liten beinkrok eller annen foraktelig oppførsel, så er man så godt som død…

Vandrestokken hans kan på sekunder åpenbare et sverd som rydder unna alle hindringer med ufattelig presisjon og hurtighet. Massøren er samuraien Zatoichi, landets beste sverdsvinger.

Ichi kommer til en landsby som herjes av rivaliserende gjenger og roniner. To geishaer på jakt etter sine foreldres mordere gjør situasjonen enda mer uoversiktlig og truende. Vår helt Zatoichi passer sine egne saker, men byens bråkmakere blir for nærgående. Zatoichi blir etter hvert svært involvert i dette bråket.

Egentlig er selve navnet til vår helt bare Ichi. Zato er en tittel eller grad i Todoza som er et slags brorskap for blinde. Ichi kalles derfor egentlig Zato-no-Ichi, blind mann med lav grad. Zato-no-ichi forkortes så til Zatoichi. I tillegg er navnet hans et ordspill: Za eller sa betegner en mester og to betyr sverd. Zato kan derfor også bety sverdmester.

Min vurdering av filmen

[rating:5]
Dette er en svært underholdende og merkelig sammenskrudd film. Stort sett er den ultrarealistisk – bortsett fra de fleste kampscenene, noen komiske innslag fra en åker, bygging av et hus og en dans mot slutten av filmen.

Her flørtes det med japansk popkultur, musikk, humor, blod og gørr, action, cross-dressing og så videre. Japansk film er virkelig noe for seg selv. Det er lite dialog i Zatoichi, men den dialogen som er med er både vittig og typisk for japanske filmer. Ordene «idiot, tulling, forsvinn» blir ofte brukt.

Både kameravinkler og særlig lydeffekter er genialt utført! Virkelig en nytelse for øyne og ører. 18-års aldersgrense føles riktig på grunn av blod og vold.

Filmfakta

Original tittel: Zatoichi
Regi: Takeshi Kitano
Skuespiller: Takeshi Kitano
Originaltekst: Kan Shimozawa
Språk: Japansk
Nasjonalitet: Japan
Produksjonsår: 2003
Sensur: 18 år

Kilder:

• IMDb
• Aikido Journal

JudoMania Online

Kill Bill – vol. 2 er ikke like voldsom som Kill Bill – volume 1. Men de voldelige scenene er selvsagt med her også. Kill Bill 2 inneholder blant annet mye mer av dialogen Tarantino har blitt så berømt for.

Selve historien er grei nok. Det hele dreier seg om hevn, og om the Bride også kjent som Beatrix Kiddo får sin hevn er vel ganske opplagt? Hun fortsetter i alle fall sin blodige vei mot Bill.

[qt:http://judomania.org/wp-content/video/Kill%20Bill%202/Kill%20Bill%202-iPhone.m4v http://judomania.org/wp-content/video/Kill%20Bill%202/Kill%20Bill%202-poster.jpg 440 272]
(Klikk på bildet for å se noen klipp fra filmen.)

Symbolikk

Det er i denne filmen også et voldsomt antall symboler og henvisninger til andre filmer. I de følgende avsnittene kan du lese litt om noen av disse symbolene.

4:3 – I en liten sekvens i filmen, mens The Bride venter på å bli begravd, forandrer filmformatet seg fra widescreen 2.35:1 til 4:3.

Acuna, Mexico – The Bride reiser dit for å finne Bill. Der treffer hun adoptivfaren hans som heter Esteban. Esteban spilles av Micheal Parks som var sheriff i Volume 1.

Bill – Bill spiller fløyte. Det er ikke ulikt Kwai Chang Caine som er en rolle David Carradine spilte i «Kung Fu». Det er henvisninger til denne filmen i Pulp Fiction også. Jules sier han vil oppgi livet og vandre over jorden «som Caine i Kung Fu».

Bill har en monolog der han snakker om tegneserier og superhelter. Tarantino brukes stadig henvisninger til slike tegneserier i sine filmer.

Bill sier «natural born killers» i en replikk. Dette er kanskje filmens mest opplagte referanse til Tarantino.

Brian DePalma – Dette er en av Tarantinos favorittregisører. DePalma står blant annet bak grøsseren «Carrie». DePalma var også kjent for å dele opp skjermbildet slik at flere filmsekvenser kan vises samtidig. Dette skjer for eksempel i filmene «Sisters», «Dressed To Kill» og «Carrie».

Dette ser vi et eksempel på i kampscenen mellom Minnie Driver og The Bride.

Charles Bronson – nevnes i rulleteksten som en av deltagerne i filmen. Han har spilt i et stort antall actionfilmer der hovedinnholdet har vært store våpen og vold.

David Carradine spiller Bill. Det var egentlig Warren Beatty som skulle spille rollen som Bill, men både Tarantino og Beatty ble enige om at David Carradine passet bedre. Carradine sier selv at dette er blant de morsomste filmen han har vært med på, og han har spilt i 139 filmer.

Carradine er best kjent som Caine i tv-serien «Kung Fu». Tarantino brukte en henvisning til både rollen og tv-serien i «Pulp Fiction» også.

Elle Driver – på rulleteksten står hun oppført med et spørsmålstegn over seg. Døde hun, eller døde hun ikke? I filmen kjører hun en svart Firebird tilsvarende den vi kan se i «Smokey and the Bandit».

Fetisjisme – Filmen spiller på flere såkalte fetisjer. Legg merke til hvor mange ganger det fokuseres på føtter i både KIll Bill 1 og 2.

Fulci, Lucio – I filmen «Paura nella città dei morti viventi» finner vi en scene der en kvinne blir levende begravd. I manus til Kill Bill – volume 2 står det «The Bride’s hand breaks the surface…then like one of Fulci’s Zombies».

Gordon Liu – Gordon Liu var en svært populær kampsport-skuespiller i Hong Kong på 70-tallet. Liu spilte blant annet i svært mange Shaw Bros. filmer. Han ble berømt verden over da «Shao Lin san shih liu fang» ble en internasjonal suksess i 1978. Liu spiller både Master Pei Mei og Jhonny Mo.

Grind House – en samlebetegnelse for filmer som enten er ekstremt voldelige eller pornografiske. Tarantino omtaler alltid Kill Bill som en film i denne sjangeren.

Once upon a time in China – Bill starter sin fortellingen om legenden Pei Mei med ordene «Once upon a time… in China..» Dette er selvsagt en klar henvisning til spaghettiwestern-filmene til Sergio Leone.

Shaw-brødrene – Et såkalt håndholdt kamera som zoomer raskt inn mot øynene eller ansiktet til hovedpersonene brukes flittig i begge Kill Bill-filmene – akkurat som i de fleste kung fu-filmer Shaw-brødrene står bak.

Trapper – Hovedpersonen må bevege seg opp mange trapper, og dette er en opplagt symbolikk som går igjen i mange filmer og i all kampsport fra Asia. Mange filmer har også lignende symbolikk; tenk for eksempel på «Game og Death» med Bruce Lee (i den gule motorsykkeldrakten).

Min vurdering av filmen

[rating:5]
Kill Bill – volume 2 er minst like god som Kill Bill – volume 1, og i denne filmen tar Tarantino seg tid til å bygge opp en historie. Rollefigurene får en historie og en skjebne.

Men denne filmen er på ingen måte kun prating. Også her er det blod og gørr, blant annet i en scene der The Bride møter Minnie Driver…

Quentin Tarantino har også med Kill Bill 2 lagd noe som er midt i blinken or oss som liker kampsportfilmer. Det som slår meg aller mest etter å ha sett denne filmen er hvor flink Tarantino er til å bruke filmatiske virkemidler. Han tar den liksom helt ut, uten at det blir teit. Det er det ikke alle filmskapere som klarer.

Selv om denne filmen ikke er like ekstremt blodig som den første, bør man jo ha sett Kill Bill 1 for å få noe ut av film nummer 2. Og 18 år er kanskje en alder man bør ha for å klare å tolke alle sider ved filmen.

Filmfakta

Original tittel: Kill Bill Volume 2
Regi: Quentin Tarantino
Skuespillere: Uma Thurman, Daryl Hannah, David Carradine, Samuel L. Jackson m.fl
Manus: Quentin Tarantino
Foto: Robert Richardson
Produsent: Lawrence Bender
Produksjonsselskap: Miramax
Språk: Engelsk
Nasjonalitet: USA
Produksjonsår: 2004
Sensur: 18 år

Kilder: Annotated Kill Bill Kill Bill, IMDb, kill-bill.info og flere andre nettsider som nå er døde. Se trailere til begge Kill Bill-filmene her.

JudoMania Online

Kill Bill – vol. 1 er en voldsom film i ordets rette forstand. I denne filmen treffer vi så å si ikke Bill (David Carradine) i det hele tatt. Han er en mystisk mann som står bak en gruppe snikmordere. Gruppen kaller seg Deadly Viper Assasination Squad (DiVAS).

Alle leiemorderne har fått navn etter giftige slanger. Den dødeligste av dem alle er Black Mamba (Uma Thurman). Black Mamba er gravid og ønsker å gifte seg. Under selve bryllupet slår Bill og slangene til. De dreper alle bryllupsgjestene, men Black Mamba overlever. Og det er her filmen starter.

Black Mamba går også under navnet The Bride i filmen. The Bride faller i koma, og hun unngår så vidt et forsøk på giftmord mens hun ligger på sykehuset. California Mountain Snake (Daryl Hannah) klarer nesten å myrde The Bride. Når hovedpersonen våkner fire år senere vil hun hevne seg. Hun lager en liste over de hun ønsker å drepe.

Den første på listen hennes er Cottonmouth, O-Ren Ishii (Lucy Liu). Da O-Ren var syv år gammel gjemte hun seg da foreldrene ble drept. Hun var vitne til det som skjedde. Fire år senere fikk hun sin hevn. Nå er hun den første kvinnelige toppsjefen i den japanske mafia.

På Okinawa får The Bride lagd et fantastisk samuraisverd. Det blir smidd av en av verdens beste sverdsmeder, Hattori Honzo (Sonny Chiba). Med dette sverdet planlegger The Bride å hevne seg på O-Ren Ishii.

O-Ren Ishii er omgitt av sine hjelpere og holder til i The House of Blue Leaves. Det er i denne restauranten filmen når sitt klimaks. The Bride slåss mot O-Rens personlige hær av sverdsvingende vakter, The Crazy 88s. Blant disse livvaktene er den 17 år gamle skolejenta Go Go Yubari (Chiaki Kuriyama). Hun har et fryktelig våpen som kombinert med hennes hensynsløshet utgjør en fryktelig og blodig trussel. Mer blod og gørr enn dette skal du lete lenger etter.

Listen til The Bride inneholder flere offer. Blant andre står den tidligere kollegaen hennes, Copperhead (Vivica Anjanetta Fox), på listen. I starten av filmen får vi se en intens kamp mellom disse to. Kjøkkenkniver er et viktig stikkord her.

[qt:http://judomania.org/wp-content/video/Kill%20Bill%201/Kill%20Bill%201-iPhone.m4v http://judomania.org/wp-content/video/Kill%20Bill%201/Kill%20Bill%201-poster.jpg 440 272]
(Klikk på bildet for å se noen klipp fra filmen.)

Symbolikk

Det er et voldsomt antall symboler og henvisninger til andre filmer i Kill Bill. I de følgende avsnittene kan du lese litt om noen av disse symbolene. Kanskje noen av antagelsene virker litt fjerne, men informasjonen er like fullt interessant, synes jeg. Listen er for ordens skyld ført opp i alfabetisk rekkefølge

AIR-O – Flyselskapet som brukes i Kill Bill – vol. 1 heter Air-O. Det er en forkortelse for Air Okinawa. Air-O tilbyr blant annet sine reisende et eget stativ der man kan plassere sitt samuraisverd.

Anime er en populær sjanger innenfor animerte filmer i Japan. Filmer i denne sjangeren er ofte spesielt lagd for at voksne skal få utbytte av dem. Sekvensen i Kill Bill («The Origin of O-Ren Ishii») ble lagd av det japanske selskapet Production IG. I tillegg til filmer, lager selskapet også spill til Sony Playstation, Namco, Sega Saturn og Microsoft Xbox. Production IG står bak animasjonsfilmer som «Ghost in the Shell» og «Blood, The Last Vampire». Den stiliserte volden som vi kan se i Kill Bill er typiske for denne sjangeren.

Black Mamba og The Bride – Tarantino skrev denne rollen med tanke på Uma Thurman. Filminspillingen ble faktisk utsatt på grunn av Thurmans graviditet.

Drakten til hovedpersonen er nesten helt identisk med den Bruce Lee bruker i «Game of Death». En litt morsom observasjon i den forbindelse er at en av melodiene til tv-serien «The Green Hornet» der Bruce Lee spilte rollen som Kato er «Humlens flukt». En humle er som kjent svart og gul – akkurat som nevnte drakt.

Et avsnitt i filmen heter «The Blood Splattered Bride». Dette er en direkte henvisning til den ekle og rare italienske filmen «The Blood Spattered Bride» fra 1972.

Brian DePalma – Dette er en av Tarantinos favorittregisører. DePalma står blant annet bak grøsseren «Carrie». Ã…pningssekvensen i Kill Bill – vol. 1 bruker samme fonter og farger som DePalma benytter i skrekkfilmen «The Fury».

DePalma var også kjent for å dele opp skjermbildet slik at flere filmsekvenser kan vises samtidig. Dette skjer for eksempel i filmene «Sisters», «Dressed To Kill» og «Carrie».

Charles Bronson – nevnes i rulleteksten som en av deltagerne i filmen. Han har spilt i et stort antall actionfilmer der hovedinnholdet har vært store våpen og vold.

Crazy 88′s – Dette er som tidligere nevnt O-Ren Ishiis gjeng. Alle har på seg samme type dresser som gangsterne i «Resevoir Dogs», og de bruker samme type masker som rollefiguren Kato brukte «The Green Hornet». Første gang vi møter gjengen i Kill Bill spilles det til og med musikk fra «The Green Hornet».

Tarantino har uttalt at fordi O-Ren Ishii er halvt kinesisk og halvt japansk-amerikansk, så består gjengen hennes av 44 japanske medlemmer og 44 kinesiske.

Mot slutten av den enormt blodige kampscenen i The House of Blue Leaves blir lederen for Crazy 88 bokstavlig talt kuttet i to. Han faller i et basseng der han dør. En tilsvarende scene kan vi se i kultfilmen «Scarface» av Oliver Stone fra 1983. Tony Montana (Al Pacino) blir skutt i ryggen og faller i et svømmebasseng.

David Carradine spiller Bill. Det var egentlig Warren Beatty som skulle spille rollen som Bill, men både Tarantino og Beatty ble enige om at David Carradine passet bedre. Carradine sier selv at dette er blant de morsomste filmen han har vært med på, og han har spilt i 139 filmer.

Carradine er best kjent som Caine i tv-serien «Kung Fu». Tarantino brukte en henvisning til både rollen og tv-serien i «Pulp Fiction» også.

Deadly Viper Assasination Squad (DiVAS) – Alle medlemmene er oppkalt etter giftige slanger. Vernita klager over sitt kodenavn og mener at det var hun som burde kalles «Black Mamba». Dette er kanskje en hentydning til «Resevoir Dogs» der det også er krangel om tildelte kodenavn.

Death List Five – I Pulp Fiction spiller Uma Thurman rollen som Mia Wallace. Rollefiguren forteller et sted i filmen at hun har prøvespilt for en tv-serie som skulle hete «Fox Force Five». Mia forteller videre at «Fox Force Five» ble en fiasko.

Elle Driver – «Deadly Californian Mountain Snake» skifter til sykepleieruniform for å drepe The Bride. Lignende scener finner man i filmer som «Switchblade Sisters», «Black Sunday» og «Dead and Buried» fra slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet.

Fetisjisme – Filmen spiller på flere såkalte fetisjer. Deter blant annet flere lange sekvense med nærbilder av føttene til Uma Thurman, fokusering på høyhælte sko og en hel del makabre klipp der føtter blir hugget av. Det er dessuten mulig at Go-Gos skoleuniform spiller på en annen fetisj som er svært utbredt i Japan.

«Fists of fury» – Kampscenen i «The House of Blue Leaves der The Bride hogger føttene av nesten hele «Crazy 88′s» minner veldig om en scene i «Fists of fury» der Bruce Lee slår med en nunchaku mot føttene til en gjeng japanske budoka.

Go-Go Yubari blir spilt av Chiaki Kuriyama. Hun var også var med i filmen «Battle Royal» der hun spilte en livsfarlig ung dame i skoleuniform.

Gordon Liu spiller Johnny Mo. På 1970-tallet var Liu en populær skuespiller i Hong Kong. Gjennom filmen «Shao Lin san shih liu fang» fikk han et internasjonalt gjennombrudd.

Grind House – en samlebetegnelse for filmer som enten er ekstremt voldelige eller pornografiske. Tarantino omtaler alltid Kill Bill som en film i denne sjangeren..

Hattori Hanzo – Rollefiguren er basert på en annen figur med samme navn spilt av samme skuespiller (Sonny Chiba) i tv-serien «Kage No Gunan». I hver utgave av denne serien spilte Chiba Hattori den første, Hattori den andre og så videre. Tarantino har uttalt at han har fortsatt denne tradisjonen, og at Hattori nummer hundre er med i Kill Bill.

Hevn er et vanlig motiv i både spaghettiwestern, samuraifilmer og kung fu-filmer. I Kill Bill – vol. 1 har flere av karakterene grunn til å søke hevn.

Junn Kunimura spiller Boss Tanaka. Kunimura spilte i John Woos film «Hard Boiled». Han spiller også i filmene «Audition» og»Ichi The Killer» av Takeshi Miike.

KABOOM frokostblanding – Det er jo på sin plass at esken med Kaboom skjuler en pistol. På et nærbilde av esken kan du lese «Surpise inside!» Tarantino har visstnok alltid med en dose frokostblanding i filmene sine.

Kinji Fukasaku har spilt i over 60 filmer med mer eller mindre kampsportpreg. En av de nyere og mer kjente filmene han spiller i er Battle Royal II.

Musikken i filmen er meget nøye satt sammen. Det finnes minst et dusin melodier som alle har tilknytning til en eller annen horrorfilm eller kampsportfilm. To eksempler følger her:

• O-Ren Ishiis oppvekst (anime-sekvense) skildres ved hjelp av musikk fra westernfilmen «The Grand Duel» fra 1972.
• Når Elle Driver går i sykehuskorridoren for å ta livet av The Bride, plystrer hun filmmusikken fra skrekkfilmen «Twisted Nerve» fra 1968.

O-Ren Ishii kan minne en god del om rollefiguren «Yuki» i «Lady Snowblood» fra 1973. Den siste kampscenen mellom the Bride og O-Ren inneholder blant annet både snø og blod.

Den hvite fargen både på snøen og den hvite kimonoen som O-Ren Ishii har på seg kan være et symbol på død. Hvit farge symboliserer i alle fall død i mange asiatiske land.

Navnet «O-Ren» kommer fra tv-serien «Kage No Gundan IV» (Shadow Warriors 4).

Pussy Wagon er et mer eller mindre vanlig amerikansk slanguttrykk for ethvert kjøretøy som kan tiltrekke seg damer. Uttrykket brukes også i sangen «Greased Lightning» fra filmen «Grease» der John Travolta spiller hovedrollen. John Travolta spilte også i Tarantino-filmen «Pulp Fiction».

Sergio Leone ble verdensberømt gjennom sin legendariske «Fistful of Dollars» med Clint Eastwood i hovedrollen. Tarantino er en stor beundrer av Leones spaghettiwestern, og det bærer Kill Bill – vol. 1 tydelig preg av. Et av kjennetegnene til Leone var det ultranære bildet, et annet typisk trekk som vi også finner mye av i Kill Bill er de lange pausene med den litt psyke musikken.

Shaw-brødrene – Et såkalt håndholdt kamera som zoomer raskt inn mot øynene eller ansiktet til hovedpersonene brukes flittig i denne filmen – akkurat som i de fleste kung fu-filmer Shaw-brødrene står bak.

Shintaro Katsu spilte rollen som den blinde samuraien i filmene «Zatoichi – The Blind Swordsman» i 26 filmer i årene fra 1971 til 1989. Katsu har spilt i over 100 filmer.

Sonny Chiba spiller Hattori Hanzo. Det blir omtrent som å få Marlon Brando til å spille mafiaboss i en mafiafilm. Chiba er en legende i sin filmsjanger.

Hanzo har tidligere spilt i filmer som «Streetfighter» og «Sister Streetfighter». I tillegg har han spilt tv-serier som «The Yagyu Conspiracy» og «Kage No Gundan». I sistnevnte tv-serie heter rollefiguren hans også Hattori Hanzo. Tarantino skrev manus til filmen «True Romance», og i denne filmen går hovedpersonene for å se en Sonny Chiba-film.

Yojimbo – Den legendariske japanske filmskaperen Akira Kurosawa lagde blant annet filmene «Yojimbo» and «Sanjuro» med Toshiro Mifune i hovedrollen. Disse populære ronin-filmene kan knyttes til Kill Bill. Spesielt «Yojimbo» siden den ble gjenskapt som spaghettiwestern med tittelen «Fistful of Dollars» av tidligere nevnte Sergio Leone.

Zatoichi – I flere av filmene om den blinde samuraien avsluttes det hele med en så å si lydløs kampscene – akkurat som i Kill Bill – vol. 1.

Min vurdering av filmen

Kill Bill – volume 1 er et herlig sammensurium av kampsportfilm, actionfilm, anime, western og thriller. Tarantino blander symbolikk, musikk, farger, lyder, kameravinkler og alt du kan tenke deg av filmatiske virkemidler, og utrolig nok klarer han å lande på bena. For oss som liker kampsportfilmer, har sett en del dusin slike, er dette en facsinerende vandring i klisjeer.

Som vanlig er flere av dialogene svært underholdende. Det gjelder for eksempel samtalen mellom Hattori Honzo, hjelperen hans og The Bride i en bar på Okinawa. Eierne av restauranten The House of Blue Leaves er også fornøyelige.

Filmen er ekstremt blodig, men mengden vold, blod og gørr blir så enorm at det er vanskelig å ta det inn over seg. Og det kan jo være like greit. Kill Bill blir aldri så ekkel som for eksempel Reservoir Dogs eller Pulp Fiction – i alle fall blir den ekkel på en annen måte… Filmen bør like vel sees med en viss ironisk og tolkende distanse. 18-års aldersgrense er virkelig på sin plass!

Filmfakta

Original tittel: Kill Bill Volume 1
Regi: Quentin Tarantino
Skuespillere: Uma Thurman, Daryl Hannah, David Carradine, Viveca A. Fox, Lucy Liu m.fl
Manus: Quentin Tarantino
Foto: Robert Richardson
Produsent: Lawrence Bender
Produksjonsselskap: Miramax
Språk: Engelsk
Nasjonalitet: USA
Produksjonsår: 2003
Sensur: 18 år

Kilder: Annotated Kill Bill Kill Bill, IMDb, kill-bill.info og flere andre nettsider som nå er døde. Se trailere til begge Kill Bill-filmene her.

JudoMania Online

Snikende tiger, skjult drage handler mye om jakten på et sverd kalt Den grønne skjebne. Vi befinner oss i Kina. Li Mu Bai (Chow Yun-Fat) lengter etter fred. Sverdet Den grønne skjebne overlates til Yu Shu Lien (Michelle Yeoh), hans hemmelige kjærlighet. Sverdet blir stjålet, og den hovedmistenkte er Yu Shu Lien (Ziyi Shang).

Min vurdering

Snikende tiger, skult drage inneholder noen av de vakreste, beste og mest usannsynlig kampscenene jeg har sett noen gang. Hovedpersonene slåss på bakken, i trærne, i lufta og langs vegger – både med og uten våpen. Fantastisk!

Michelle Yeoh og Chow Yun-Fat gjør noen imponerende rolletolkninger, og det samme gjelder den unge og yndige Ziyi Zhang. Selv om handlingen er litt rotete, så gjør ikke det noe. Filmen er en estetisk nytelse, og det er det som er viktig i denne sammenhengen. Anbefales på det sterkeste.

Fakta om filmen

USA/KINA 2000
Orginaltittel: Wo Hu Zang Long (Crounching Tiger, Hidden Dragon)
Regi: Ang Lee
Skuespillere: Chow Yun-fat, Michelle Yeoh, Zhang Ziyi
Lengde: 121 min

JudoMania Online

Karate er en kampform der man etter mange år med hard trening blir i stand til å lage de dårligste filmene verden har sett. (Dave Berry)

Den første kampscenen som ble fanget på film var da Thomas Edison i 1894 filmet Jim Corbett og Peter Courtney i bokseringen. På 50- og 60-tallet gjenopplevde man episke slag med England og Frankrike i hovedrollen, for ikke å snakke om 2. verdenskrig. Mellom 1976 og 1993 viste Sylvester Stallone oss hvordan den amerianske drømmen kunne komme til uttrykk i boksekamper.

Er det noe de aller fleste kampformutøvere er enige om, så er det at kampformer på tv og film ikke gir et riktig inntrykk av virkeligheten. Alle mulige hjelpemidler benyttes for å få teknikkene på filmer til å se spektakulære ut. Man kan for eksempel øke hastigheten på filmen akkurat så mye at det ser imponerende, men likevel ekte ut. Det er rett og slett enkelt å jukse. Listen nedenfor viser noen flere metoder som benyttes:

• Man kan vise teknikkene i sakte film.
• Man kan vise teknikkene fra spesielle vinkler.
• Man kan gjøre bildene så mørke at man ikke helt ser hva som skjer.
• Man kan sette sammen mange klipp slik at publikum ikke rekker å følge med.
• Man legger på ekstra lydeffekter.
• Man har planlagt scenene med en ekstremt nøyaktig koreografi.
• Man må bruke «store» teknikker som publikum kan se.
• Man bruker trampoliner, sikkerhetsnett, tråder og så videre.

Det finnes mange filmer med elementer av kampformer i seg. Mange western-filmer inneholder for eksempel mye slåssing. James Bond er selvsagt en mester i alle kampformer du kan tenke deg. Det er i det hele tatt lagd mange filmer med vestlige kampformer som boksing i hovedsete. Raging Bull er et eksempel.

I mange filmer bruker man våpen når man kjemper mot hverandre. Akira Kurosawas eminente film Seven Samurais er et godt eksempel. Clint Eastwood i Dirty Harry er et annet eksempel.

Det finnes også rene kampform-filmer, eller martial arts-filmer, som tar utgangspunkt i kampformer fra Asia. Bruce Lee og Jackie Chan bør være kjente navn i denne sammenheng. I den senere tiden har slike rene kampfilmer fått et lite oppsving i Hollywood. Matrix, Charlies Angels og MI2 er bare noen eksempler på dette. Tradisjonelt har denne typen filmer hatt sitt utspring i Hong Kong.

Noe av det som gjør kampform-filmer så spennende er at de faktisk kan være komplekse når følelser og spenningskurve. Samtidig er det dette som kan gjøre at de kan bli skikkelig dårlige også. En helt i en martial arts-film er gjerne ensom, viser stoisk ro i vanskelige situajoner, har en edel filosofi bak sine handlinger, konfronterer sine motstandere direkte, og vinner nesten alltid til slutt.

I stikkordsform koker de fleste filmene ned til disse: vår mann, tempel, hevn, knyttneve, shaolin, hjerte, død, ninja, kriger, hemmelighet, mester, turnering, sønn/datter/kone, munk og sinne. Dessverre blir dette lett en latterliggjøring av alle som trener kampformer på seriøs måte.

Teknikkene som benyttes er gjerne et resultat av mote. På 40- og 50-tallet oppdaget amerikanske filmskapere at det var noe som het judo. Resultatet var tomoe nage og seoi nage i så å si alle western-filmer. Cowboy-kastet er det mange som kaller tomoe nage. På 80- og 90-tallet begynte man med rundspark fordi man måtte ha store teknikker som kamera kunne klare å fange. På begynnelsen av dette tiåret ser vi en tendens til at man benytter høye luftige spark som man kan manipulere ved hjelp av dataprogrammer slik at de ser helt unaturlige ut.

Det finnes gode eksempler på martial art i filmer også. Som regel er det da snakk om kampformer brukt moderat i gode filmer. George Lucas’ Star Wars saga har blitt sett av mange millioner over hele verden. Fortellingen konsentrerer seg i stor grad omkring et konsept som kalles «the force». Beskrivelsen av «the force» er svært analog med det man vet om ki/chi, tao og zen som alle er viktige elementer i mange kampformer.

Noen filmer du godt kan se

Enter the Dragon (1973) er en av de mest kjente filmene med Bruce Lee i hovedrollen. Lee spilte ikke i så mange helaftens spillefilmer, men han rakk likevel å bli en legende i løpet av sin korte karriere. I denne filmen viser han seg fra sin beste side, når det gjelder teknikker og skuespillerprestasjoner. Avslutningen i speilsalen er legendarisk.

• Enter the Dragon (1973) – klassisk kung fu med Bruce Lee
• Karate Kid (1984) kan faktisk sies å yte kampformer en viss rettferdighet.
• The Matrix (1999) inneholder mange estetisk gode øyeblikk.
• Snikende tiger, skjult drage (2001) er en estetisk og kunstnerisk nytelse.
• Kill Bill – vol. 1 (2003) er en stilisert voldsorgie med ekstremt mange virkemidler og mye symbolikk.
• Zatoichi (2003) – blind, gammel gubbe som virkelig kan fekte.
• Kill Bill – vol. 2 (2004) er en symbolrik og meget bra fortsettelse av Kill Bill – vol. 1. Den er ikke fullt så voldelig.

JudoMania Online