Finnes det regler for når og hvor man skal gå med sitt røde (eventuelt røde og hvite) belte? Jeg må innrømme at om jeg hadde oppnådd en slik grad, så hadde jeg sikkert hatt lyst til å gå med beltet på meg døgnet rundt. I en liten judonasjon som Norge, så tenker jeg at alle som blir tildelt en slik beltegrad gjerne må benytte sitt velfortjente belte når og hvor det måtte være. Men hva tenker man i andre land der flere judoutøvere mottar de aller høyeste beltegradene?

Det er ikke enkelt å sette seg inn i alt som har med beltegrader og graderinger og belter å gjøre i judo. I utgangspunktet hadde Jigoro Kano en tanke bak sitt system, men dette har blitt endret – både i hans levetid og etter at han døde. Japan har sitt system og mange land har sine egne retningslinjer. Så her gjelder det at man ikke blir for bombastisk.

Det de fleste kildene er enige om er at det røde og hvite beltet ble innført i 1930. Meningen var å markere at enkelte judoka hadde trent ekstra lang tid og bidratt til å utvikle judo. Judoutøvere med 6. 7. og 8. dan fikk dermed en belte som besto at røde og hvite felt, kohaku obi.

Rødt og hvitt er viktige farger i japansk sammenheng, og de kan symbolisere ulike egenskaper. Mange mener at den hvite fargen symboliserer renhet, og at den røde fargen symboliserer den harde innsatsen som er lagt ned for å oppnå en høy grad av ferdighet i judo.

(Fra venstre) Yoshizo Matsumoto (7. dan), Hr. Tashiro (sekretær på Kodokan), Risei Kano (president på Kodokan), Toshiro Daigo (6. dan) - 1951

I Frankrike, England og USA er det flere som bruker sitt røde og hvite belte i alle sammenhenger bortsett fra i konkurranse. Argumentet for å kunne gjøre dette er at hvorfor i alle dager skulle Jigoro Kano skape et beltesystem som er så komplisert at ingen helt forstår hvordan man skal tolke det? Selv de som mener dette ville ikke brukt sitt kohaku obi på Kodokan. Atter andre mener at om man er i sin egen klubb, sin egen dojo, kan man bruke hvilket belte man ønsker. Dersom man er på besøk i en annen klubb, så bør man bruke sitt svarte belte.

Kohaku obi i konkurranse

Daigo (i midten), her med 9. dan

Det er teoretisk sett ingen øvre grense for hvilken grad man kan motta, men ingen har hittil blitt tildelt en høyere grad en 11. dan; en grad Jigoro Kano ble gitt posthumt.

JudoMania Online

I forbindelse med lanseringen av Chicago, USA som en kandidat til å arrangere OL 2016, fikk Barack Obama og Michelle Obama en demontrasjon i judo og andre olympiske idrettsgrener på plenen utenfor Det hvite hus. Arrangementet fant sted 16. september 2009 (så mange av dere har sikkert allerede sett bildene), men tenkte det var verdt å nevne likevel.

Her er noen flere bilder fra arrangementet.

JudoMania Online

Det japanske skolesystemet bruker brutale og inkompetente judotrenere. I løpet av 2010 døde seks barn, de to yngste var bare 6 år gamle, som følge av skader påført dem på judotreninger.

I perioden mellom 1983 og 2009 døde 108 ungdommer (12-18 år) i Japan som følge av skader på judotrening i det japanske skolesystemet. Dette er betydelig (mellom fire og fem ganger) høyere enn basketball som var nummer to på listen. Det er også verdt å understreke at dette tallet kun handler om ungdom som har omkommet som følge av organisert trening på skoler. Dersom man tar med ordinær trening i vanlige judoklubber i Japan, regner Japan Judo Accident Victims Association (JJAVA) med et høyere tall. Dessuten vil antall hardt skadde komme i tillegg.

Jeg har tidligere skrevet om skadefrekvensen i judo, og at man kan være utsatt for skader i kampformer som taekwondo og aikido. Men opplysningene som den senere tiden har kommet fra skoler i Japan er mildt sagt overraskende. Jeg vil gjerne få understreke at tilsvarende saker aldri har funnet sted i Norge.

Norges Judoforbund (NJF) påpeker at det i Norge ikke har vært noen dødsfall som følge av judoaktivitet i sportens 50-årige historie i landet.

Det engelsk judoforbundet uttaler til The Japan Times:

To our knowledge, there have been no deaths or serious brain injuries in judo in the BJA.

Det er heller ikke rapportert om lignende tilfeller i USA eller i Frankrike som er det landet i Europa med aller flest registrerte judoka. Dette kan tyde på at årsakene er en betydelig kulturforskjell når det gjelder trenerrolle, utdanning og holdninger til barn og unge.

I Japan er det planer om å gjøre kampformer obligatorisk i grunnskolen fra og med 2012. I den sammenheng er det svært bekymringsfullt at lite gjøres fra myndighetenes side for å etterforske disse dødsfallene. Mange foreldre har meldt om svært lite samarbeidsvilje hos skolene der dødsfall har funnet sted.

Jeg har lest noen av skademeldingene og de opprører meg kraftig. De fleste tilfellene er hinsides enhver fornuft, trenerne har vært vanvittig brutale, og de burde vært straffet svært hardt. I stedet kan man lese at sak etter sak blir henlagt.

Det japanske judoforbundet (All Japan Judo Federation) har ennå ikke uttalt seg om denne problematikken. Men i det som mange oppfatter som det åndelige senteret for judo, Kodokan, uttaler lederen for utdanningsavdelingen, Mikihiro Mukai at slike hendelser må det jobbes hardt for å unngå skal skje i fremtiden.

Kilder: Japan Judo Accident Victims Association (JJAVA), A list of all cases on the deaths during the judo classes and activities conducted under the supervision of schools in Japan (1983 to 2009), A list of Recent Accidents Related to Judo in Japa- Reports by Parents of Victims, The Japan Times

JudoMania Online

På NRK3 kan du se en BBC-produsert serie i seks deler som heter Last Woman Standing. Serien går på torsdager (reprise på lørdager). I serien følger vi fem godt trente vestlige kvinner som oppsøker ulike kulturer og deltar i ulike former for styrkeprøver. Serien er lagd etter samme mønster som Fight Quest.

Mer informasjon finner du på Facebook-siden og her.

JudoMania Online

The thrill of victory and the agony of defeat er en interessant bok, i alle fall for alle judoka som er opptatt av konkurransejudo. Boken inneholder intervjuer av 36 judoka som vant medaljer under OL i Athen i 2004. I tillegg kan du se drøssevis av bra judobilder. (Det er tross alt Bob Willingham som står bak boken.)

Hoveddelen av The thrill… (over 200 sider) er viet til intervjuer (og bilder) av utøverne. De letteste utøverne først, og de tyngre til slutt. Alle utøverne får de samme spørsmålene, og det gjør det både enkelt og interessant å sammenligne svarene de kommer med.

Hvis du leser boken fra begynnelse til slutt, så vil du først få beskrevet metodevalg, teknisk utstyr brukt under intervjuer, valg at fotoutstyr og lignende. Deretter kommer intervjudelen, og til slutt kommer en del med tabeller, analyser og så videre.

Denne boken ligner ikke på noen andre judobøker jeg har lest. Den eneste som er i nærheten må være The Fighting Spirit of Judo skrevet av Yasuhiro Yamashita. Men The thrill… går mye mer i dybden etter min mening.

Jeg kan absolutt anbefale boken til alle konkurranseutøvere og trenere.

Forfattere: Bob Willingham med David Matsumoto
Antall sider: 292
Forlag: Ippon Books
ISBN: 978-0-9555351-1-6

JudoMania Online

I løpet av årene jeg har holdt på med disse sidene har jeg samlet en del sitater og anekdoter som kan være til ettertanke eller inspirasjon for judoutøvere og andre. På denne siden er de samlet slik at du kan lese alt på en gang. Hvis det blir litt voldsomt kan du som alltid lese et tilfeldig valgt sitat ytterst til høyre i alle artikler på JudoMania Online.

Har du et favoritt-sitat? Kom gjerne med det i kommetarfeltet nederst på denne siden.

[stray-all rows="80" noajax="true" fullpage="false"]

JudoMania Online

Direkte oversatt betyr zanshin noe sånt som «resten av hjertet/det som er igjen av hjertet». Men siden begrepet ofte brukes i kampformer, kan det være enklere og mer riktig å forstå det som «avslappet oppmerksomhet», «fokus» eller noe tilsvarende.

I budo har zanshin gjerne en helt bestemt form, og man kan trene bevisst på å utnytte zanshin til sin egen fordel. Poenget er at man forsøker å ha kontroll eller oversikt i en situasjon som egentlig er ganske kaotisk, nemlig en kampsituasjon. Samuraier hadde et ordtak som sa at det er når kampen nettopp er avsluttet at man skal sjekke om rustningen sitter som den skal. Man skal aldri miste fokus; aller minst rett etter at man tilsynelatende har vunnet en kamp. Dette kan sikkert flere av oss kjenne igjen fra shiai eller randori også; man er gjerne aller mest utsatt for å bli kastet rett etter at man har utført en teknikk på sin motstander.

Miyamoto Musashi (1584-1645) som er en av Japans mest kjente samuraier gjennom tidene snakket om å blitt til ett med omgivelsene. Teknikker må utføres og kamper bør vinnes uten at man mister oversikten over omgivelsene. Det er ikke rom for hovmod og stolthet i kampformer: da blir man sårbar.

Det kan være oversiktlig å dele zanshin opp i åtte ulike deler:

• Shisei (holdning, kroppsholdning, kroppsspråk)
• Metsuke (øyekontakt, blikk)
• Ma-ai (avstand)
• Kiai (energi, fokusert energi)
• Ki musubi (kontakt)
• Kime (avgjørende fokus)
• Riai (kjernen i teknikken, essensen)
• Kanken (intuisjon, oppmerksomhet

Kilde: What is Zanshin, Zanshin, Zanshin

JudoMania Online

Jeg har tidligere skrevet litt om ting som kan bli sagt i dojoen, og som en ytterligere støtte og hjelp får du her en ordliste for nybegynnere.

• Bevis – resultatet av en eneste tv-sendt kampsportkamp der en judoutøver slår en hvilken som helst utøver fra en hvilken som helst kampsport
• Ego – 1) hovedårsaken til uenigheter med wannabe-filosofer som tror de kan mer enn deg om Østens filosofier 2) en hindring i forhold til å vise respekt
• Kata – en forferdelig form for dans, ofte antas det at man skal tilegne seg en eller annen for for skjult mening med judo etter tilstrekkelig trening
• Ki – en usynlig og uforklarlig kraft som på mystisk vis gjør utøvere av tradisjonelle kampformer fullstendig overlegne alle andre idrettsutøvere.
• Kriger – en person som er med i en krig, noen ganger omtales, ved en feiltagelse, utøvere av kampsport som krigere
• Mixed martial arts (MMA) – en moderne kampform, nøye designet slik at sponsorer og bakmenn skal tjene mest mulig penger
• Respekt – underkastelse, lojalitet
• Selvforsvar – et infløkt system med teknikker som ofte benyttes som en erstatning for sunn fornuft og grunnleggende sosiale ferdigheter
• Svart belte – den delen av en judodrakt som er mest ettertraktet blant alle som trener judo – helt til de oppnår svart belte og later som om de aldri har vært så opptatt av beltefarger
• Tradisjon – en forklaring på hvorfor noe er som det er (dersom det ikke finnes andre fornuftige forklaringer)
• Trening – en endeløs rekke av gjentagende bevegelser der du er ute etter å oppnå ulike resultater hver eneste gang
• Virkeligheten – et stort område med overfallsmenn som opptrer ubevæpnet og alene, og som på den måten alltid kan overvinnes ved hjelp av selvforsvarsteknikker
• Vitenskap – konsensus om visse aspekter ved en kampform uten basis i noen som helst form for erfaring og empiri

JudoMania Online

På begynnelsen av 1900-tallet, sannsynligvis i 1904, skrev Sumitomo Arima Judo: Japanese Physical Culture som kom på engelsk i 1906 og 1908. Den fullstendige engelske tittelen er Judo: Japanese Physical Culture: Being a Further Exposition of Jujitsu and Similar Arts. Den er svært vanskelig å få tak i.

Boken ble skrevet før det i det hele tatt var noe som het karate, aikido og kendo. Og bare dette gjør den til interessant lesestoff. Boken er på mange måter preget av tiden den ble skrevet i (selvsagt). Og forfatteren nøler ikke med å framheve judo som en kampform der målet er å legge en motstander i bakken eller å drepe(!) vedkommende…

Jigoro Kano skrev blant annet dette i forordet til boken:

…det har til denne dag ikke blitt skrevet noe om judo, ikke engang noe som omhandler det generelle, de eneste tekstene som har blitt publisert til nå er noen notater i forbindelse med mine leksjoner utgitt i «Kokushi»…

Sumitomo Arima var den tredje studenten på Kodokan, og han skal ha hatt 4. dan da han skrev Judo: Japanese Physical Culture. Boken har mange bilder, og den har et forord skrevet av Jigoro Kano. Den er tilegnet Hirose (6. dan) og Yuasa (4. dan) som begge døde under kamper mot russerne på Port Arthur.

For ordens skyld kan jeg nevne at Takeo Hirose er sannsynligvis den samme Hirose som ble gjort narr av på grunn av hans kortvoksthet på en fest på den japanske ambassaden i St. Petersburg. Takeo Hirose ble rasende og utfordret de største mennene russerne klarte å frambringe. De stakkars russerne ble enkelt slått ved hjelp av jujutsu.

Judo: Japanese Physical Culture inneholder, i tillegg til et historisk tilbakeblikk på utviklingen av jujutsu og kampreglene på Kodokan, blant annet en historie som ofte fortelles for å vise hvor dyktig Jigoro Kano var i judo:

Professor Kano var på vei hjem fra Europa i 1891. En dag dreide samtalen på dampskipet seg om temaet fysisk styrke, og Kano bafant seg plutselig i en situasjon der han måtte måle styrken sin mot en storvokst russisk mann. Jigoro Kano var 31 år og i god fysisk form, men på grunn av den store forskjellen i størrelse mellom de to mennene var folk bekymret for utfallet. De fryktet at Jigoro Kano ville bli skadet. Den russiske mannen benyttet seg av dytting som sin primære taktikk, og dete passet Jigoro Kano godt. Kano ventet på det rette øyeblikk før han kastet russeren ved hjelp av koshi nage. I tillegg til å kaste mannen tok Jigoro Kano seg bryet med å beskytte hodet hans i det han landet på dekk. Folk som var vitne til dette opptrinnet var overveldet. De kunne ikke forstå hvordan en såpass liten mann kunne kaste en så storvokst mann over ende. Og ikke nok med det: Kano hadde holdt hodet til motstanderen slik at vedkommende ikke skadet seg. Kanos dyktighet oversteg den menneskelige forstand mente tilskuerne.

I Judo: Japanese Physical Culture finner man de første nedskrevne kampreglene fra Kodokan. Kapittelet heter Kamp i dojoen, og det starter med noen generelle råd om at både trening og konkurranse i dojoen bør være preget av effektiv judo – og ikke et ønske om på vinne. Alt man trenger å gjøre er å respondere i forhold til motstanderens bevegelser. Denne innstillingen er ikke lett å oppnå, skriver Sumitomo Arima. Deretter listes det opp 13 regler som skal hjelpe utøvere med å oppnå en slik innstilling til konkurranse:

1. Randori-konkurranser på Kodokan avgjøres ved bruk av nage waza eller katame waza.
2. Nage waza betyr tachi waza og sutemi waza. Katame waza betyr shime waza, osae waza og kansetsu waza. Mellom utøvere av lavere grad (under shodan) skal ikke kansetsu waza tillegges avgjørende betydning.
3. Utøverne går to kamper. Dersom hver av utøverne seirer en gang hver, så skal en tredje og avgjørende kamp finne sted.
4. Hvis kampen ikke avgjøres etter en viss tid, skal dommeren dømme «hikiwake» (uavgjort). Dette gjelder også i en eventuell kamp nummer tre.
5. Når en av utøverne vinner skal dommeren rope «ippon» (en seier). Hvis samme person vinner en gang til, skal dommeren rope «nihon» (to seirer), og kampen skal stoppes. Hvis den andre vinner kamp nummer to skal dommeren på nytt rope «ippon», og kampen fortsetter med runde nummer tre. I tredje runde kan begge utøveren oppnå «nihon».
6. I tilfeller der nage waza ikke er utført så godt at dommeren kan dømme «ippon», eller katame waza ikke har medført «ippon» slik at den ene utøveren har unngått å tape, så skal dommeren dømme «waza ari» (teknikken er utført). Og hvis det samme skjer igjen, skal dommeren dømme «waza ari awasete ippon» (tilsammen en seier). Slik kan man utrope en av utøverne til vinner dersom vedkommende har utført to eller flere mangelfulle teknikker. Hvis slike teknikker oppstår på begge sider, må dommeren veie disse nøye mot hverandre. Denne regelen gjelder både nage waza og katame waza. En perfekt utført teknikk vil uansett kvaliteten på de tidligere utførte teknikker avgjøre kampen.
7. En perfekt seier i nage waza må ha følgende kvaliteter:
   1. Fallet må ikke skje som følge av et uhell eller med ukes hjelp, men det skal være resultatet av en perfekt teknikk eller en kontrering av en slik teknikk.
   2. Motstanderen må falle med ansiktet vendt oppover, men denne regelen kan ikke gjøres gjeldende for alle teknikker.
   3. Fallet må være rent og bestemt. 
8. Hvis en utøver som har blitt utsatt for en nage waza frigjør seg selv før vedkommende faller på bakken, skal ikke dette regnes som tap.
9. Uansett hvor raskt en utøver gjenvinner sin balanse og posisjon etter å ha blitt kaset på bakken, så er vedkommende overvunnet.
10. Hvis en utøver som har blitt kastet med en perfekt nage waza nekter å slippe taket i sin motstander, men i stedet klamrer seg fast til vedkommende som har utført teknikken (noe som ofte skjer), skal dommeren avgjøre utfallet uavhengig av regel nummer 7.
11. I katame waza avgjøres kampen dersom en av utøverne signaliserer tap ved å slå i matta eller på motstanderen med hånden eller foten mer enn to ganger, eller ved å si «mairi» (jeg er overvunnet). Seier i katame waza skjer dersom den ene av utøverne klarer å holde den andre slik at han er ute av stand til å bevege seg i en viss periode (som avgjøres av dommeren). Denne avgjørelsen kan fattes uten at en av utøverne har klappet av mer enn to ganger eller sagt «mairi». I shime waza og kansetsu waza kan også dommeren avgjøre utfallet uten at taperen har signalisert av han gir seg.
12. Det er å anbefale at judoutøvere opp til shodan (første grad) bør dele inn judotreningen slik at 70-80 % av tiden benyttes til nage waza og 20-30 % av tiden brukes til katame waza. De som har en høyere grad enn shodan bør bruke 60-70 % av tiden på nage waza og 30-40 % av tiden på katame waza. Hvis en dommer oppdager at en av utøverne forsøker å unngå enten nage waza eller katame waza, kan dommeren i slike tilfeller avgjøre kampen på en hvilken som helst måte vedkommende måtte finne hensiktsmessig.
13. Selv utøvere med høyere grad en shodan kan ikke utføre kansetsu waza på finger-og håndledd i en randorikonkurranse.

Reglene over er interessante på mange måter. Jeg har sansen for at kamplederen kan reagere dersom en av utøverne tydelig unngår nage waza eller katame waza. Det hadde vært interessant å se dagens dommere gjøre noe lignende i konkurranser. Det er også artig at det anbefales en fordeling av treningstiden mellom nage waza og katame waza – uten at dette begrunnes i det hele tatt. Slik er det bare! Fint at de også har en «best av tre»-tilnærming til kampene. Jeg har en fornemmelse av at dette førte til en ganske stor grad av spenning, og man hadde muligheten til revansje selv om motstanderen fikk en tidlig ippon.

Judo: Japanese Physical Culture inneholder også mye annet spennende som man kan finne ved å gjøre noen enkle søk på nettet. Jeg synes det er interessant å lese om judo i tekster fra en helt annen tid. Det kan være lærerikt å se hvor mye som har endret seg. Hvis du vil se noen interessante judobilder fra denne tidsperioden, kan du prøve denne siden: Yoshiaki Yamashita Photograph Album (1904)

Kilde: Who was Arima Sumitomo, Contest at the dojo

JudoMania Online

Kan judo noen gang bli trendy? Kanskje ikke, men vi kan i alle fall lese litt om hva som virkelig er kult og moderne når det gjelder trening. Kanskje noen kreative ildsjeler kan ta dette med seg i en eller annen form når man diskuterer markedsføring og klubbutvikling?


En undersøkelse som ble gjennomført på nettet blant 1540 trenere godkjent av American College of Sports Medicine (ACSM) ga mange spennende spådommer om hvilke treningsformer og trender som kommer til å gjøre seg gjeldende i 2009. Resultatene ble sammenfattet av Walter Thompson ved Georgia State University.

• Profesjonelle trenere og instruktører. Det er ikke bare judo som kan skilte med god trenerutdanning. Stadig flere treningssentere kan tilby erfarne og godt skolerte intruktører.
• Barn og overvekt (Husk at undersøkelsen ble gjennomført i USA…) Treningsprogram innrettet i forhold til inaktive barn er for tredje år på rad med på listen.
• Personlig trening. Personlige trenere blir stadig mer etterspurt, også av mosjonister.
• Styrketrening. Både menn og kvinner trener i stadig større grad styrke. En viktig motivasjon er å bevare styrken når man blir eldre.
• Kjernetrening (Coretraining). Øvelser og treningsformer som styrker mage og rygg er populært.
• Egne treningsprogram for godt voksne. I denne gruppen finner vi alle kategorier voksne – fra tidligere toppidrettsutøvere til sofaslitere som nettopp har våget seg over dørstokken.
• Pilates. Krever gjerne matter og annet utstyr som store baller. Øvelsene styrker blant annet kjernemuskulaturen.
• Swissball. Store baller som brukes til situps, push-ups og andre styrkeøvelser. Stabilitet er et viktig stikkord.



• Trening for en spesifikk idrett. Idrettsutøvere som driver grunntrening (styrke og utholdenhet) på treningssentere. Stadig flere treningssentere blir flinkere til å tilby veiledning tilpasset slike behov.
• Balansetrening. I alle aldersgrupper er balansetrening i skuddet. Treningen kan for eksempel foregå på et balansebrett eller en ball.
• Funksjonell trening. Trening som forbereder kroppen på daglige gjøremål som å løpe etter bussen eller løfte en stol osv.
• Trening i arbeidstiden. Mange arbeidsgivere har oppdaget at det kan være lønnsomt å spandere trening på sine ansatte.
• «Wellness coaching» (fant ikke et godt norsk uttrykk). Tilbud om å se på livsstilen din slik at man om mulig kan gjøre positive endringer.
• Bonusordninger til ansatte som trener. Noen arbeidsgivere tilbyr ulike bonuser som skal motivere de ansatte til å trene mer.



• Måle treningsutbytte. Dette handler blant annet om å lage treningsdagbok, logger og å holde oversikt over treningmengde, treningskvalitet, intensitet og framgang – gjerne i forhold til en målsetning.
• Spinning. Spinning er fortsatt blant de mest populære aktivitetene.
• Henvisning fra lege. I USA er det stadig flere leger som henviser pasienter til ulike former for trening.
• Trening og slanking. Selv de mest outrerte og vanvittige slankekurer har trening som en av komponentene.
• Personlig trening for grupper. Grupper på to eller flere kan bestille personlig trening sammen.
• Stadig fokus på nye målgrupper. I USA er det omtrent 80 % av befolkningen som ikke trener organisert. Dette gir muligheter for stadig å nå nye kundegrupper ved hjelp av kreativ markedsføring.

Kilde: Top 20 Fitness Trends For 2009 (Ganske fritt oversatt av meg.)

JudoMania Online