Det er på mange måter interessant hvilken forskjell blikkontakt eller mangel på blikkontakt kan gjøre i en situasjon der to mennesker møtes. I en kampsituasjon kan du selvsagt prøve å stirre den andre i senk, men ofte vil dette ha liten eller ingen effekt på motstanderen din. Dersom vedkommende er erfaren vil hun ikke bry seg, og dersom vedkommende er en nybegynner vil hun ha nok med å konsentrere seg om sine egne teknikker. (Sannsynligvis stirrer nybegynneren intenst ned på sine egne og dine føtter.)

En annen taktikk kan være å stirre tomt ut i løse luften; man kan liksom prøve å virke overlegen. Men dette vil gjerne være en unaturlig oppførsel i en kamp, og man kan risikere å bruke altfor mye energi på å se ut som om man ikke bryr seg om motstanderen.

Det du i stedet kan prøve å oppnå er et nøytralt blikk som overhodet ikke røper din sinnstemning i det hele tatt. Du skal på en måte «se gjennom» motstanderen, på et punkt bak hodet til vedkommende. Ta en kikk på japanske judoka i internasjonale konkurranser så får du en idé om hva jeg mener.

Dette er en øvelse som bør angripes fra to sider samtidig. Du skal både ha et tomt, følelsesløst blikk, OG du skal ikke konsentrere deg om å ha et tomt, følelsesløst blikk. Ansiktsuttrykket ditt skal være et resultat av holdningen du har til kampen og motstanderen. Fokuset skal være på kampen, ikke på noe annet.

Her er noen faktorer som kan påvirke holdningen din

• Ikke se ned på føttene til motstanderen
• Vær aktiv med din kumikata, men ikke ha stive armer
• Stå relativt oppreist
• Beveg deg flytende og dynamisk, gjerne i en slags rytme som du av og til bryter
• Tenk deg at du har røntgensyn, og at du ser gjennom hodet til motstanderen. La blikket på en måte hvile en meter bak vedkommende.

JudoMania Online

Hvis man skal forsøke å definere hva som kreves for å oppnå suksess som judoutøver, vil det være vanskelig å komme utenom begrepet innstilling. På japansk er ordet for innstilling shisei. Tegnet består av to deler der det ene betyr form og det andre betyr kraft. Innstilling har altså å gjøre med en noe som former (kanaliserer) krefter i livet vårt.

Mange moderne idrettspsykologer har noe av det samme som basis for sine teorier: Tror du nok på et eller annet, så vil det til slutt bli virkelighet. I gammeldags budoteori vil den erfarne treneren hevde at det er viktigere med rett innstilling enn det å vinne en kamp fordi rett innstilling vil i ytterste konsekvens føre til seier. Man kan ikke ha som fokus at man ønsker å vinne ved hjelp av en eller annen taktikk fordi det vil ikke nødvendigvis føre til seier.

Hvis du faller syv ganger, må du reise deg åtte ganger.

Rett innstilling dreier seg om at man alltid skal gjøre sitt beste. Man skal ikke gi seg uansett. Samtidig åpner denne tankegangen for at man kan gå på en smell, og at det er helt greit så lenge man forsøker å reise seg igjen. «Den som ikke faller kan ikke reise seg.»

I tillegg er det ikke bare i kamp man kan vise rett innstilling. En utøver som nettopp har begynt på det lange reisen det er å lære seg en kamform kan vise en god shisei på flere måter blant annet ved å snakke fornuftig, gjøre gode gjerninger, ha en oppreist og selvsikker kroppsholdning – i det hele tatt framstå som en god representant for klubb og kampform.

Alle som har trent judo vet at for å bli god må man lære seg å akseptere nederlag. Det gjelder bare å gjøre fysisk smerte og nederlag til situasjoner som kan brukes til å utvikle seg. Hvis judo var enkelt å lære seg, ville jo det å bli en god judoka miste litt verdi.

Kilde: FightingArts.com – Simple Lessons: Attitude – Shisei

JudoMania Online

Jigoro Kano utviklet store deler av det moderne skolevesenet i Japan, og han var godt kjent med datidens pedagogiske prinsipper. En pedagogisk huskeliste som benyttes av enkelte pedagoger i våre dager, kalles for MAKVISE. MAKVISE er en forkortelse for Motivasjon, Aktivitet, Konkretisering, Variasjon, Individualisering, Samarbeid og Evaluering.

Motivasjon – Det vil alltid lønne seg å motivere utøverne til å yte det som kreves for å løse en arbeidsoppgave eller utføre en bestemt øvelse. Som trener kan man noen ganger oppleve at utøverne ikke synes alle aktiviteter er like morsomme eller inspirerende. Dermed blir det trenerens oppgave å sørge for at opplegget er så interessant eller spennende som mulig.

Ofte deler man uttrykket motivasjon inn i begrepsparet ytre motivasjon og indre motivasjon. Forskjellen mellom ytre og indre motivasjon er i prinsippet tydelig. Ved indre motivasjon er det selve aktiviteten eller det naturlige resultatet som motiverer. Ved ytre motivasjon må man så å si lokke med en form for belønning. Her er et eksempel:

• Ytre motivasjon : «Hvis dere kaster hoftekast 25 ganger hver til høyre og venstre, skal vi ha sisten etterpå.» Utøverne kaster (sannsynligvis) hoftekast fordi de vil ha sisten etterpå.
• Indre motivasjon : «Vi skal nå leke sisten. For å befri noen som har blitt tatt, må dere kaste vedkommende med et hoftekast.» Utøverne kaster nå hoftekast fordi det inngår i en meningsfull helhet. En annen form for indre motivasjon er å lære hoftekast fordi man vil benytte det i kamper.

Aktivisering – Dette punktet gir seg selv – enten det er judo eller annen trening. Judo er aktivitet. Likevel kan det være nyttig å huske dette stikkordet for den treneren som er glad i høre sin egen stemme… Utøverne er som oftest ikke på trening, for å høre på instruktørens forelesninger om «den egentlige meningen» med judo, eller høre på lange innlegg om hva treneren opplevde på besøk hos svigermor i forrige uke. Treneren bør også sørge for å organisere utøverne slik at flest mulig er i mest mulig aktivitet samtidig. Se også kommentar til dette punktet nedenfor.

En liten anekdote for å gjøre treningen relevant, eller for å gi utøverne noe å tenke på, kan kanskje være på sin plass. Men i det store og hele bør all muntlig instruksjon være kortfattet og effektiv.

Konkretisering – Vis det; ikke si det! I de aller fleste tilfeller vil det være best å vise en øvelse framfor å forklare den muntlig. Noen trenere har den uvanen at de absolutt skal beskrive hver eneste lille bevegelse de utfører. Jeg tror at man med fordel kunne brukt mer energi på å gi utøverne tydelige øvingsbilder i stedet for å slite ut stemmebåndene. I praksis vil en kombinasjon av muntlig og praktisk forklaring med hovedvekt på det visuelle fungere godt.

Variasjon – Ofte vil variasjon kunne virke motiverende på utøverne. Det er ikke alle judoteknikker man kan leke seg til kunnskap om, og dermed kan en gjennomsnittlig judotrening fort bli kjedelig for en nybegynner. Hvis treneren bruker litt tid på å tenke ut varierte metoder for å trene inn teknikker, kan treningen likevel bli lystbetont.

I en såpass teknikkrevende idrett som judo, vil automatisering ofte være en stor del av treningen. Det er viktig å huske at automatisering kan gjøres på flere måter en ved rendyrket uchikomi.

Individualisering – I alle sammenhenger der man har med mennesker å gjøre, er det viktig at man tar hensyn til de enkeltes behov og forutsetninger. I skolen har man et prinsipp som heter «individuelt tilpasset opplæring». Det vil si at alle har krav på undervisning spesielt tilrettelagt i forhold til sine behov og forutsetninger. Dette er overførbart til alle treningssituasjoner i judo.

Personlig liker jeg begrepet «inkluderende trening» godt fordi jeg synes det forklarer individuelt tilpasset undervisning/trening på en enkel måte. Det er altså om å gjøre å lage et treningsopplegg som gjør at alle utøverne føler seg inkludert og ivaretatt.

Samarbeid – I all trening vil utøverne ha ulikt grunnlag for å kunne utføre det de oppfordres til å gjøre. I den sammenheng er det viktig at treneren vektlegger øvelser der det er mulig å samarbeide. Det finnes for eksempel en del randori-former som gjør at «den beste» ikke nødvendigvis alltid vinner. Det gamle slagordet To the top together kan være greit å ha i mente for en trener.

Evaluering – Det er helt avgjørende for både utøvere og trenere at alle deler av treningen evalueres. Uten evaluering vil trening bli nærmest slag i løse luften. Det blir umulig å si noe om effekten av treningen.

Ofte overser man evalueringsbiten; man unnskylder seg på ulike vis. Tid er gjerne sentralt i slike bortforklaringer. Lag enkle evalueringsoppsett. På den måten blir det enkelt å evaluere, enklere å forstå, lettere å lese osv.

På utøvernivå er en treningsdagbok et nyttig verktøy i evalueringsfasen. En slik dagbok vil også kunne gi treneren en fin tilbakemelding om hvor gode treningene har vært.

JudoMania Online

Ryoko Tani er en av tidenes beste judoka. Hun er en vinner! Et eller annet har gjort at akkurat hun har blitt en ener på hennes felt. Tidligere har jeg tatt for meg en generell undersøkelse som omhandlet 100 vinnertanker, men denne gangen skal jeg se litt mer faglig på det man gjerne kaller for selvtillit. Først må noen begrep avklares:

Jeg og de andre

Barn og ungdoms utvikling skjer i samspill med de sosiale omgivelsene. Sosial og personlig utvikling henger nøye sammen. Gjennom den sosiale utviklingen blir barna mer sosiale og samtidig blir de mer individuelle og unike. Gjennom den sosiale utviklingen integreres barna i fellesskapet, samtidig som de differensierer seg selv fra andre og utvikler en følelse av egen identitet.

Selvet

Hvem er jeg? Hva slags bilde har jeg av meg selv? Dette er spørsmål som opptar oss alle i mer eller mindre åpenbar grad. Et menneskes opplevelse og forståelse av seg selv er helt sentralt for dennes liv og forhold til andre.

Selvvurdering

Selvvurdering kalles ofte for selvets følelsesmessige komponent. Det dreier seg om i hvilken grad man er fornøyd med de egenskapene man selv mener man har. Er man stort sett fornøyd med seg selv, kalles dette positivt selvbilde. Er man misfornøyd, heter det at man har et negativt selvbilde.

Evnen til realistisk selvvurdering endrer seg ganske mye med alderen. Barn i førskolealder har ofte ganske overdrevne vurderinger av seg selv. Når barnet blir 8-9 år har de fleste klare oppfatninger om hvordan de vurderer seg selv på ulike områder i livet.

Hvordan dannes selvbildet?

Verdens beste idrettsutøvere har et relativt likt treningsgrunnlag. Det er i alle fall min påstand. Man kan sikkert finne små nyanser dersom man setter opp en detaljert kapasitetsanalyse for hver utøver, men sannsynligvis vil variasjonene være små.

I det komplekse systemet som tilsammen utgjør en toppidrettsutøver, er selvtillit en viktig faktor. For å kunne lykkes i en konkurranse, er man så å si avhengig av god selvtillit. Hvordan får man så god selvtillit?

Idrettspsykologogen Willi Railo skriver i boken «Best når det gjelder» at selvtillit er et resultat av positive opplevelser i bestemte situasjoner . Trenerens ansvar blir dermed å sørge for best mulige betingelser for at dette skal gå i oppfyllelese. Her er noen tips:

• Skill mellom person og prestasjon
• Sett opp realistiske mål sammen med utøveren før sesongstart
• Bryt opp hovedmålet i oppnåelige delmål
• Sørg for at omgivelsene støtter utøveren
• Skap sosiale forhold som bygger opp utøvernes selvtillit
• Godta utøveren for hvem hun er, ikke for hva hun gjør

Det har vist seg at mange utøvere som har suksess foretar en kontinuerlig, positiv indre dialog. Det vil si at de forteller seg selv hvordan de skal vinne konkurranser, hvor gode de er og så videre. Her er noen setninger som kan være med på å bygge opp en utøvers selvtillit:

• Jeg tror på meg selv.
• Jeg aksepterer med selv.
• Jeg tror på mine egne ressurser.
• Jeg tror på meg selv uansett resultat.
• Jeg tør å gjøre det bra når jeg vil.
• Jeg bestemmer over meg selv.
• Jeg er fornøyd med meg selv uansett resultat.
• Jeg har tillit til mine egne evner.
• Jeg gir min kropp frihet til å klare det den kan.
• Dette kan gå bra for meg.

I forbindelse med arbeidet mot en bedre selvtillit hos utøveren, kan treneren iverksette mange gode tiltak. Treneren kan utforme en hel rekke delmål som utøveren klarer å nå. Gjennom dette får utøveren mye åpen anerkjennelse og positive kommentarer underveis mot det store målet.

JudoMania Online

Det finnes utallige former for meditasjon, og det finnes minst like mange teorier om effekten av meditasjon målet med meditasjon og så videre. Nedenfor presenterer jeg noen enkle meditasjonsøvelser med utgangspunkt i buddhistisk tankegang. I denne sammenheng vil jeg gjerne påpeke at judo ikke er en form for religionsutøvelse, og den eneste grunnen til at jeg bruker buddhismen som utgangspunkt er at meditasjon er utbredt i denne religionen.

Forberedelse

Når du skal starte øvelsene, bør du sitte i skredderstilling/lotusstilling. Hvis du ikke klarer å krysse bena, skal du sitte slik at du føler det er en behagelig posisjon. Du skal ikke føle ubehag, og du kan sitte annerledes hvis det er nødvendig.

Grunnleggende øvelse 1

Forsøk å konsentrere deg om magen. Bruke tankene – ikke øynene. Etter hvert vil du føle at magen beveger seg inn og ut når du puster. Hvis du ikke føler dette uten videre, kan du plassere hendene på magen slik at du føler det med hendene. Etter en liten stund vil bevegelsen føles tydelig. Forsøk da å danne deg et mentalt bilde at pustebevegelsen samtidig som den skjer.

Hensikten med øvelsen er å oppøve evnen til å fokusere eller å være fullstendig oppmerksom. Innsikt i hvordan de seks ulike sansene arbeider er essensielt, for å oppnå den mest avanserte formen for indre ro.

Nybegynnere synes ofte det er vanskelig å konsentrere seg fullt og helt om hvert enkelt åndedrag. I slike tilfeller er det viktig å berolige seg selv med at dette er en læreprosess.

Magen din vil alltid bevege seg ut og inn, og det er derfor ingen grunn til panikk dersom du ikke får dette til med en gang. Ikke tenk verbalt på bevegelsen, det vil si ikke tenk «ut, inn» eller lignende. Konsentrer deg kun om selve bevegelsen. Unngå også å puste ekstra hardt for å øke magens bevegelse. Slik ekstra innsats fører bare til at man blir sliten, og da kan man ikke fokusere like godt.

Grunnleggende øvelse 2

Når man er opptatt av å observere at magen beveger seg ut og inn, kan det hende at andre mentale aktiviteter finner sted. Dette vel helt naturlig skje i tiden mellom oppmerksomheten mot bevegelsene inn og ut.

Hvis man tenker på noe, er det viktig at man legger merke til dette på en bevisst måte. Altså: Innbiller du deg noe, lag et mentalt inntrykk av en innbildning. Tenker du på noe, lag et mentalt inntrykk av å tenke. Reflekterer du over noe, lag et mentalt inntrykk av å reflektere.

Avspores tankene fra hensikten som er å meditere, lag et mentalt inntrykk av at tankene avspores. Gjør slik uansett hva du tenker på helt til du klarer å fokusere på den første grunnleggende øvelsen.

Det er viktig å huske på at dette gjelder alle tanker man har. Får du lyst til å bøye hodet, skal du fokusere på lysten. Idet øyeblikk du bøyer hodet, skal du tenke på å bøye. Alle bevegelser skal forøvrig gjøres sakte.

Grunnleggende øvelse 3

Siden du sannsynligvis kommer til å sitte eller ligge i den same stillingen lenge, vil du bli sliten i armer og ben. Dersom dette oppstår skal du fokusere på det området som føles slitent, og fortsette med den dype konsentrasjonen din. Gjør dette så naturlig og rolig som mulig – ikke vær for rask og ikke vær for langsom.

Følelsen av å være sliten vil før eller siden forsvinne. I de få tilfellene der ubehaget ikke opphører, kan du forandre stilling.

Husk at dersom du forandrer stilling, skal du fokusere på hver enkelt bevegelse. Det samme gjelder dersom det begynner å klø et eller annet sted. Vær bevisst på at det klør, på at du har til hensikt å klø deg, at du klør deg, at kløen forsvinner, og at du forsetter å konsentrere deg om bevegelsene til magen din etterpå.

Etter at du har øvd noen ganger på denne formen for oppmerksomhet, pusteøvelser, konsentrasjon, vil du kanskje merke at det er en liten pause mellom hvert åndedrag. Magen beveger seg ut og inn, og deretter er det en liten pause. I denne pausen kan du konsentrere deg om sittestillingen din.

Fokuser slik ut, inn, sitte, ut, inn, sitte og så videre. Etter hvert kan du utvide øvelsen slik at du tenker: ut, sitte, inn, sitte, ut, sitte, inn, sittte og så videre. Deretter fokuserer du kun på magebevegelsene igjen: ut, inn, ut, inn.

Grunnleggende øvelse 4

Etter å ha blitt vant til denne formen for fokusering, kan man utvide øvelsen til å omfatte det meste av dine daglige gjøremål – i alle fall svært mange. Poenget er at du må dele opp hver enkelt handling og hver enkelt tanke i sine minste bestanddeler. Deretter må du fokusere fullt og helt på hver del i riktig rekkefølge.

Noen fordeler ved meditasjon

• Hjerte og lunger blir sterkere
• Du blir gladere
• Du blir mindre stresset
• Konsentrasjonsevnen blir bedre
• Immunforsvaret styrkes
• Blodtrykket synker
• Pulsen synker

Hvis du har dårlig tid, så kan du sikkert bruke noen av disse tipsene i stedet.

JudoMania Online

Noen av dere kjenner kanskje til begrepet mushin. På engelsk oversettes uttrykket gjerne med «no-mind», ingen tanker. I denne artikkelen skal vi se på hva mushin er og hvordan man oppnår denne tilstanden.

«Ki o tsuke» betyr omtrent «følg med». I enkelte dojoer kan man høre treneren starte hver økt med denne beskjeden. Trenerens anmodning innebærer at man skal legge dagliglivets bekymringer og problemer bak seg. Når du er på trening, så er det trening som skal stå i sentrum. Hvis man klarer å tenke slik, er man på god vei til å oppnå tilstanden mushin.

De første månedene, og kanskje til og med årene, man trener judo er ikke «no-mind» det som best beskriver treningen vår. Treningen er krevende både for kropp og hode. Treneren viser og forklarer, og du forsøker å gjøre som du får beskjed om. All oppmerksomhet dreier seg om å merke seg detaljer, utøve teknikkene stadig bedre og spørre om elementer man lurer på.

Etter hvert som vi utvikler oss judoteknisk og taktisk bruker vi mye tid på å finne ut hvordan ulike utfordringer på disse områdene bør løses. Hvorfor gikk hun ikke på den finten? Hvordan kan skulderkastene mine sitte bedre? Hvordan skal jeg frigjøre med fra yoko shiho gatame? Vi tenker og tenker… Dette er en viktig læreprosess som man ikke kan være foruten. Men denne tenkeprosessen bør ikke vare for lenge.

Det finnes mange eksempler på utøvere som etter hver eneste teknikk skal diskutere og tenke og skravle omkring hver eneste teknikk de forsøker å utføre. Den japanske måten å gjøre dette på går mer i retning av å utføre teknikkene på trening, og så kan man heller tenke over hva man har gjort etterpå. Det blir litt det samme som elever som skal lære matematikk. Det er ofte bedre å lære seg reglene for hvordan noe er som å finne ut hvorfor noe er på en bestemt måte. Dette stemmer også overens med pedagogen John Deweys prinsipp som heter «learning by doing». Når du pusser tenner tenker du nok ikke noe særlig over hvordan du plasserer tannkrem på tannbørsten. Du tenker kanskje heller ikke særlig nøye over hvordan du beveger tannbørsten. Du bare pusser tennene, og ferdig med det. Ikke sant?

På en måte pusser du tennene i tråd med prinsippet som kallles mushin. Men mushin er mer enn dette. Sannsynligvis tenker du på andre ting mens du pusser tenner. Tankene dine vandrer samtidig som tennene får seg en liten rens. Ren og ekte mushin handler om det å ikke ha bevisste tanker i det hele tatt.

Hvordan oppnår vi denne tilstanden? Hvordan kan man trene for å oppnå mushin? De viktigste svarene på disse spørsmålene er nok like vanskelige som enkle: trening, trening og trening. Kun hard trening og uendelig mange repetisjoner av teknikkene kan gjøre det mulig for en utøver å oppnå en tilstand av mushin.

En direkte konsekvens av at man oppnår mushin er at man lettere kan tilpasse seg skiftende forhold og omgivelser. Flyten mellom ulike teknikker og spontaniteten i kamp og konkkurranse vil også bli merkbart bedre. Noen ganger må man rett og slett slutte å tenke, og i stedet bør man gjøre.

JudoMania Online

«Seishin» betyr noe slikt som «et oppriktig hjerte». Det kinesiske tegnet «sei» betyr oppriktig, tydelig, sannhet. «Shin» betyr tanke, hjerte, kjerne og sjel. «Seishin» blir derfor et uttrykk som viser at alle handlinger skal være preget av ærlighet og edel framferd. «Toitsu» betyr å samle, fokusere. Seishin toitsu innebærer derfor en en slags konsentret, våken og meditativ innstilling.

Når man kommer inn i en dojo er alle kledd i de samme draktene. Det eneste som skiller er beltefargen. Det er meningen at harmoni og vennskap skal prege stedet hvor man trener judo. Fokus skal ikke være sosial status, kjønn eller alder. I stedet skal man legge vekt på å utvikle seg i judo.

Det er en tilstand av enhet som er målet når man kommer inn i en dojo. Tankene (seishin) skal samles (toitsu). Alle forstyrrende tanker og distraksjoner skal vekk. Alt skal fokuseres på det å være til stede her og nå. Alt er i harmoni og dette gjennomsyrer alt. Det er bare når tankene er enheltlige og sentrerte at man kan handle.

En judoka bør legge vekt på konsentrasjon, kontroll og fokus. På den måten blir det lettere å forbedre seg – både mentalt og fysisk. Hos erfarne utøvere skjer dette mer eller mindre automatisk, men judoka som ikke har trent så mange år må jobbe bevisst med denne formen for konsentrasjon. Det handler om å stenge alt uvesentlig for situasjonen du er i nå ute.

De fleste som begynner på judo opplever en viss frustrasjon de første treningene. Det ikke lett å mestre de ulike teknikkene. Kroppen reagerer ikke helt som den skal. Dersom kroppen skal fungere skikkelig, må man kontrollere tankene. Selvkontroll er et helt sentralt begrep i all kampform, også judo. Etterhvert som treningen går framover blir både det fysiske og mentale ved treningen enklere, og man opplever ikke så mye frustrasjon som de første årene.

Når man går ut på en judomatte for å vinne en kamp krever dette fullstendig konsentrasjon og oppmerksomhet. Det er umulig å delta i konkurranser uten å gå inn for det 100 %. Slik er det ikke bare i judo; mange idretter krever det samme av sine utøvere. Man finner også kravet om en slik hengivenhet på andre områder: hos en pilot som lander et fly, hos en prest som utfører en hellig handling… Det handler om tålmodighet og vilje til å lykkes.

Det er selvsagt for de fleste at konkurransesituasjoner krever en stor grad av mental nærhet og tilstedeværelse av utøverne. I judo er det også slik at dette er nødvendig når man trener. Mange av teknikkene i judo kan være farlige dersom utøverne er ukonsentrerte.

Seishin toitsu handler om å fokusere på oppgaven som ligger foran deg. Dette er svært sentral i mange kunstformer i Japan. Et eksempel som er vanlig å bruke handler om kunstmalere: I den vestlige verden er det ofte slik at den som maler blander farger underveis, maler nye penselstrøk over gamle, tar noen skritt tilbake, endre vinkel og så videre. I kalligrafi som er en anerkjent kunstform i Japan er det annerledes: Kalligrafi er som å bruke et sverd – du slipper ikke unna ditt valg. Har du malt et penselstrøk, så blir det slik for all tid. Slik er det også med sverdet – dine valg blir et spørsmål om liv eller død.

Riktig så dramatisk er det ikke i judo, men denne grunnleggende tanken om at enhver handling er fullstendig og endelig finnes her også. Alle teknikker og taktiske valg må være gjort med en oppriktig og ærlig innsats. Det nytter ikke å være halvhjertet. Kun en helhjertet innsats vil føre til seier.

JudoMania Online

Det er bare å innse det: Judo er en av flere idretter der en god del utøvere lider av spiseforstyrrelser. Og det er vel ikke så rart, siden man deler inn utøverne etter vekt i konkurranser og på enkelte treninger. Vi har vel alle vært på samlinger der trenerne roper: «Alle over 65 kg går dit, og alle under 65 kg kommer hit!» I seg selv er ikke dette farlig, men det finnes utøvere og trenere som ikke takler denne typen utfordringer i det hele tatt.

Landslagsutøvere fra bryting, boksing, kickboksing, judo, karate, jiu jitsu, taekwondo og lettvektsroing har nylig deltatt i undersøkelse. 75 landslagsutøvere ble spurt, og svarprosenten var 81. Halvparten av utøverne tror vektpining går ut over prestasjonene. 91 % av utøverne sier at de vil ha mer informasjon om temaet. Olympiatoppen skal gi ut rapport fra undersøkelsen og bruke ressurser på å snakke med utøvere og trenere. Ina Garthe som står bak undersøkelsen sier til Aftenposten at 85 % av utøverne i vektinndelte idretter slanker seg før konkurranser.

Hva er en spiseforstyrrelse?

Anorexia (idretts-anorexia) er den mest kjente spiseforstyrrelsen, og ofte det man forbinder med spiseforstyrrelser. Det er en nervøs lidelse som karakteriseres ved et sterkt nedsatt matinntak med påfølgende vekttap. Som følge av dette opphører ofte menstruasjonen hos kvinner. Ofte har pasienten et ekstremt stort aktivitetsnivå på tross av vekttapet. Det foreligger ofte en sterk angst for å legge på seg. Pasienten nekter ofte for å være syk, og da særlig i sykdommens tidligste faser.

Bulimia er en skjult spiseforstyrrelse. De fleste som lider av denne er normalvektige, og lever tilsynelatende et normalt liv. Den karakteriseres ved en sterk indre uro som gir en vanskelig kontrollerbar trang til å overspise og angst for å legge på seg. Bulimikeren spiser ofte svært mye, med påfølgende renselse i form av oppkast, sterk faste, ekstrem trening eller misbruk av avføringsmidler/klyster. Bulimikeren er ofte klar over at forholdet til mat er unormalt, men nekter å innrømme problemene overfor omverdenen.

Tvangsspising er en relativt ny diagnose på en gammel spiseforstyrrelse. Den kjennetegnes ved en ukontrollert trang til stort matinntak, uten renselsen som finner sted ved bulimia. Pasienten blir ofte overvektig og går på gjentatte slankekurer, men klarer ikke å holde den nye vekten. Personer med tvangspising har ofte svært store vektvariasjoner. De slanker seg gjerne ned 20 kilo i løpet av kort tid, for så å legge på seg 30 kilo igjen i løpet av like kort tid. Tvangspisere er ofte preget av dype depresjoner på grunn av sin overvekt. Mange opplever og ikke bli trodd når de sier de har en spiseforstyrrelse, de får beskjed om å slanke seg.

Megareksi er en spiseforstyrrelse som hovedsaklig oppstår blant gutter/menn. Personer som har megareksi er sykelig opptatt av å ha en stor muskelmasse. På Wikipedia kan man lese at Elisabeth Innselset ved Idrettsvitenskapelig institutt NTNU fant ut at 6,5 % av de mennene som trente på treningssenter hadde tegn på megareksi. De som har megareksi gjør alt de kan for å få store muskler, trener veldig mye, doper seg og spiser proteinrik mat.

Hvor stort er problemet?

Mellom 25 000 og 35 000 unge mellom 15 og 25 år lider av spiseforstyrrelser. 20 % av landets kvinnelige eliteidrettsutøvere lider av spiseforstyrrelser. Også blant mennene øker problemet kraftig. Nye tall viser at omtrent 8 % av mennene lider av samme type forstyrrelser. Tallene er 3-4 % kvinner og 0,5 % menn i normalbefolkningen.

Videre viser undersøkelser at 42 % av eliteidretts-kvinnene har menstruasjonsforstyrrelser. Over halvparten av landets toppidrettsutøvere er i liten grad fornøyd med kroppen sin. Det viser en spørreundersøkelse blant 88 toppidrettsutøvere tilknyttet Olympiatoppen. I boken «Toppidrettens pris» sier Skårderud:

Den betydelige forekomsten av spiseforstyrrelser innenfor eliteidretten er en konsekvens av hvordan den drives. Man kunne sikkert ønske at spiseforstyrrelse blant atleter var et onde man var blitt offer for, som et influensavirus som forhåpentligvis har blåst av gårde innen jul. Men dessverre. Spiseforstyrrelser er en logisk konsekvens og en patologisk speiling av eliteidrettskulturens kjerne.

Hva skal du være på utkikk etter?

De forskjellige spiseforstyrrelsene har forskjellige symptomer. Det er imidlertid sjeldent at en har alle symptomene for en spiseforstyrrelse, eller at en bare har symptomer for en spiseforstyrrelser. Noen fargesignaler man kan se etter er:

• Unormalt stort vekttap, ofte som begynte med en slankekur.
• Angst for å legge på seg.
• Unormal stor fysisk aktivitet; jogging, aerobic osv.
• Personlig konflikt mellom forståelse av riktig ernæring og ønske om lav kroppsvekt.
• Følelse av å fryse hele tiden uansett temperatur ute.
• Gjentatte episoder med overspising.
• Endrete matvaner, overopptatthet av næringsinnhold i mat, underlige spisemønstre. Man spiser gjerne alene eller i et annet rom enn de andre.
• Gjentatte provosert oppkast etter at en har spist, eller misbruk av avføringsmidler som et ledd i en slankekur.
• Depresjoner og stadig minkende selvbilde/selvtillit.

Hva kan du gjøre?

Det aller viktigste er å prate med vedkommende. Har du mistanke om at noen har spiseforstyrrelser skal du prate med vedkommende på tomannshånd. Spør rett ut: «Har du spiseforstyrrelser? I så fall kan du stole på meg hvis du vil snakke om det.»

Kan man bli frisk?

De aller fleste som lider av en spiseforstyrrelse blir friske. Men siden problematikken er så innfløkt er det forskjellig fra person til person. Noen blir friske spontant. Plutselig finner de ut at dette er tull, slutter å kaste opp, eller begynner å spise normalt. Dette gjelder kun et fåtall. De aller fleste trenger langvarig terapi i en eller annen form for å bli friske.

Spiseforstyrrelsen må sees på som et symptom på at noe er fundamentalt galt i livet, og eller i hvilke måter personen har lært seg å takle situasjoner i livet på. Behandlingen av spiseforstyrrelser må derfor sees på i sammenheng med dette. Man kan ikke behandle spiseforstyrrelser bare ved å lære personen å ha et normalt forhold til mat. Personen må for det første ønske det selv, så må personen finne andre måter å takle situasjoner på, andre måter å få kontakt med seg selv på og kontrollere tilværelsen på, enn å misbruke mat.

Det kan være svært vanskelig for en person å nøste opp i alle problemene som ligger til grunn for spiseforstyrrelsen på egen hånd. Noen ting ligger godt begravd inni personen som fortrengte minner. Andre problemer igjen som f.eks. økonomiske kan virke så uoverkommelig at personen gir opp i utgangspunktet. Derfor trenger mange med spiseforstyrrelser hjelp fra forskjellig hold. Venner, venninner og andre pårørende kan tre hjelpende til i hverdagen. En psykolog kan hjelpe med å sette spiseforstyrrelsen i perspektiv og være behjelpelig med å sette igang en prosess og dermed løse «flokene» som livet har satt personen i. En sosionom på sosialkontor kan være behjelpelig med å lage nedbetalingsplaner på gjeld, gi veiledning omkring attføringsvesenet (man kan ha rett på attføring på grunn av spiseforstyrrelser). En ernæringsfysiolog kan gi kostveiledning, sette opp diettlister og være en støtte i endringsprosessen.

Brukerorganisasjonen er viktige redskaper på veien til å få rådgivning og kunnskaper om rettigheter, samt møte personer i samme situasjon. I det hele tatt det er viktig at mange faggrupper kommer på banen, og kan bidra der de kan hjelpe. Felles for alle er at de begynner hos legen. Skal man oppsøke hjelp for sin spiseforstyrrelse må man først gå til en lege, og få henvisning derfra. Det kan også være lurt å ta en del prøver for å få stilt en riktig diagnose, samt få undersøkt at alt er som det skal være; at en ikke har fått noen somatiske følgesykdommer av spiseforstyrrelsen. Det viktigste er imidlertid å vite at en kan bli helt frisk av en spiseforstyrrelse, men at det kan ta tid.

Samtaleterapi med lege er den beste behandlingen ved anoreksi og bulimi, men kost-veiledning og fysisk trening gir også bedring, viser ny undersøkelse. En følelse av å bli tatt alvorlig, et håp om bedring, og et behov for videre oppfølging. Det er de viktigste faktorene dersom man skal bli bra etter en spiseforstyrrelse. Det er resultatet av en undersøkelse av 70 pasienter med alvorlige spiseforstyrrelser som forsker Jorunn Sundgot Borgen (tidligere ved Norges Idrettshøgskole og Olympiatoppen) har utført. Sundgot Borgen er landets ledende ekspert på dette fagfeltet.

JudoMania Online

Det er altfor enkelt å tro at man ved hjelp av flere treningstimer nødvendigvis vil bli bedre i judo. Dette er en materialistisk tankegang som er utilstrekkelig og naiv når det gjelder kampformtrening.

Mange studenter tror at de gjennom trening kan kontrollere kroppen sin, og bevege den slik de ønsker. Dette er til en viss grad riktig, men bildet er mer sammensatt enn som så. I tillegg til å trene må man ha en introspektiv holdning til sin egen trening og utvikling. Kroppen er på mange måter et produkt av vår bevissthet.

Det blir ofte sagt at man skal lytte til kroppens signaler, og dette må i aller høyeste grad gjelde judoka. Dersom man kjenner en ubalanse, disharmoni eller mangel i forholdet mellom bevissthet og kropp, er denne følelsen det beste utgangspunktet for personlig vekst.

Man kan gjerne karakterisere dette som en dialog mellom bevissthet og kropp. Etter hvert som dialogen utvikler seg, blir man mer og mer klar over den naturlige kraften og de evnene man har. I stedet for å legge til ytre kvaliteter, utvikler man heller de iboende indre kvalitetene. Målet er å oppdage kjernen, den egentlige kroppen, og at kroppen deretter kan fungere på en harmonisk måte.

Når man trener judo eller andre kampformer utvikler man seg progressivt gjennom opplevelser fylt av glede og undring. Etter hvert møter man sitt ubevisste jeg som med sitt uutnyttede potensiale kan få positive effekter på selvtillit og selvbilde.

Dette er i tråd med et sitat av grunnleggeren av Soto zen Dogen Zenji:

Buddhister som øver gjennom å trene kroppen, møter større utfordringer enn de som velger en intellektuell tilnærming. Intellektuell forståelse må gå hånd i hånd med trening av kroppen. Dette samspillet kalles shinjutsunintai (menneskets virkelige kropp).

Avslutningsvis: Å oppdage din egentlige kropp med dens verdier og skjønnhet bør ikke føre til konkurranse og diskriminering. I stedet bør man rette fokus mot hvert enkelt individ. Man kan ikke sammenligne en rose og en orkidé.

JudoMania Online

Empirisk forskning om om den psykologiske effekten av å trene kampformer er i beste fall mangelfull, og som oftest er den basert på en generell mangel på innsikt og kunnskap om denne formen for trening. En annen svakhet dreier seg i stor grad om manglende studier på tvers av kulturer når det gjelder kampformer. Like vel finnes det noen forskningsrapporter om dette emnet, og disse har bekreftet den tradisjonelle oppfatningen og oppklart noen sterotyper når det gjelder psykologisk effekt av budotrening.

I følge en CPI-rapport som kom i 1985 (gjennomført av Knoblaunch) var det enkelte forskjeller mellom utøvere av sÃ¥kalte ytre og indre stilarter (karate, tkd er ytre stilarter – judo, aikido er indre stilarter). 103 menn og kvinner med mindre enn 1 Ã¥rs erfaring i slike kampformer ble kartlagt.

Resultatet viste ingen ulikheter i aggresjonsnivÃ¥, men «ytre» utøvere viste seg som noe mer konkurranseorientert og dominerende enn de «indre» utøverne. Nybegynnerne i de indre stilartene oppga ofte selvutvikling som grunnen til at de trente kampformer. Det var ingen signifikante forskjeller mellom kjønnene nÃ¥r det gjaldt dominanse, aggresjon eller konkurranseinstinkt.

I 1981 studerte Nosanchuch 42 utøvere av tradisjonell karate for å finne ut om det var en invers sammenheng mellom teknisk nivå og aggresjonsnivå. Dette ville i så fall støtte opp under den tradisjonelle oppfatningen mange har om at trening i kampformer reduserer aggresjonsnivået til utøverne, og det ville også kunne argumentere mot synspunktet mange psykologer har om at slik trening medfører aggresive tendenser hos en utøver. Undersøkelsen støttet entydig det tradisjonelle synet om aggresjonsdemping.

Forskere mener at den taktile kommunikasjonen som finner sted mellom utøvere i de indre kampformene er reduserer aggresjon. I kampformer som judo, jujutsu og aikido lærer utøverne Ã¥ «føle» hverandres balanse, energi, vilje, intensjon og sÃ¥ videre.

I de ytre kampformene som karate og tkd legger man mer vekt på hvordan man kan beskytte seg mot slag og spark og hvordan man kan utføre slike teknikker effektivt. Hvis man benytter et begrep som ki (energi), kan dette forklares slik: indre stilarter fokuserer på en harmonisering av ki, mens ytre stilarter fokuserer på en overføring av ki.

Ki og indre styrke

Et av de mest innfløkte emnene i kampformer er ki (chi, qi på kinesisk). Ki er ikke bare basis i aikido og tai chi chuan. Det dreier seg om senteret i filosofi og religion i Sørøst-Asia.

Ki er like viktig for tankegangen i Østen som Himmel og Helvete er det i Vesten. Tanken om ki som et høyere metafysisk prinsipp kom til Japan omkring år 700 e. Kr. med taoistene og buddhistene. Ideen bak ki passet overens med shintoistenes verdensbilde. (Shintoistene trodde på en slags livskraft som gjennomsyret alle hendelser og all substans.)

De fleste instruktører i den vestlige verden unngår for mye snakk om ki. Det blir lett til at ki oppfattes som noe magisk. Dette er selvsagt en misforståelse. Ki er et naturlig og enkelt prinsipp som kan tolkes på mange måter. Her er noen eksempler:

• En taoist-utdannet kinesisk fysiker vil sannsynligvis oppfatte chi (ki) som en slags mikrobiomaterie som sirkulerer gjennom kroppen og slik opprettholder livet til verten.
• En asiatisk filosof vil kanskje oppfatte ki som materie-energi som hele universet er bygd opp av.
• En fysiker vil kanskje tenke pÃ¥ ki som en del av Big Bang-teorien. Og i henhold til Einsteins berømte E=mc², kan ki være bÃ¥de energi og materie.

PÃ¥ et aikido-seminar (Kokikai Fall Camp, 1995, Arizona State University), foreleste grunnleggeren av Kokikai aikido Shuji Maruyama om blant annet ki. Han la stor vekt pÃ¥ at man bør oppfatte ki som «en følelse».

I aikido (og judo) gÃ¥r denne følelsen rett og slett ut pÃ¥ Ã¥ være naturlig, forberedt, i en god posisjon – avslappet og oppmerksom. Ki er pÃ¥ ingen mÃ¥te et magisk element i disse kampformene.

Maruyama demonstrerte flere ganger det absurde ved sÃ¥kalt «magisk ki». Han forsøkte Ã¥ stanse en overfallsmann ved hjelp av en usynlig kraft som skulle komme gjennom kroppen og ut av hÃ¥nden. Han etterlignet ogsÃ¥ en utøver som var nervøs før en gradering og som hÃ¥pte pÃ¥ en guddommelig intervensjon av ki. Disse eksemplene var med pÃ¥ Ã¥ klargjøre hans poeng om at det ikke er noe overnaturlig med ki.

I aikido er målet at ki i form av kropp og sjel, skal fungere som en enhet. Et godt eksempel på en slik sammenføring er når den desperat mor løfter bakhjulene på en bil vekk fra barnet sitt. Et annet godt eksempel er hentet fra yoga. Der lærer man å kontrollere hjerteslag og blodtrykk med langt bedre resultater enn noen form for konvensjonell bio-feedback terapi kan vise til.

Noen vil sikkert hevde at ki simpelthen dreier seg om den velkjente placebo-effekten. Men til forskjell fra den vanlige formen for placebo-effekt som stort sett kommer fra en ytre påvirkning, kommer effekten av ki innenfra.

Om ki eksisterer som en gitt størrelse eller ikke, må man gjøre seg opp en mening om på egenhånd. En slik personlig forståelse kan man kun få gjennom en nøyaktig erfaring.

Konfliktløsning

Dagens former for kognitiv-behavioristsk terapi i forbindelse med stress bruker metoder som strekker seg fra bio-feedback og indre dialog til sokratisk diskurs og sosial ferdighetstrening. Det som er felles for de aller fleste av dagens metoder er at de fokuserer veldig mye på det verbale planet. I kampformer som judo og andre indre stilarter takler man stresset ved hjelp av ikke-verbale metoder. Kroppen blir et redskap for læring. Dette har en todelt effekt slik at stresset reduseres både fysisk og mentalt.

Konflikt er i henhold til mange filosofer i Østen hverken negativt eller positivt. Konflikter er. For å videreføre denne tankegangen kan man si at konflikter er nødvendige for at endringer skal finne sted. Rådet man får er å flyte med i konfliktene og la ting skje.

Prinsippene i de indre kampformene kan brukes aktivt i daglig konfliktløsning. I mange av disse stilartene skal man aldri møte kraft med en direkte motkraft. I stedet skal man kontrollere kraften man møter ved i dirigere den inn i en pendel- eller sirkelbevegelse. Slik overtar man kontrollen over det gitte energien.

Slike prinsipper om håndtering av kraft er svært anvendelige i dagliglivet, spesielt i samtaler, argumentasjon og i alle situasjoner der stress eller konflikter kan oppstå.

Kilder:

• The Development and Psychology of Bushido and Budo av Paul D. Short

JudoMania Online