Alexander Aamodt bør være en kjent judoprofil for de aller fleste som driver med judo i Norge. Han har gjort det skarpt i en rekke konkurranser – både nasjonalt og internasjonalt. Aamodt er for tiden leder av Ippon judoklubb som er en av Norges beste klubber.

Når, hvor og hvorfor begynte du å trene judo?

Svar: 1982. Ippon, Nadderudhallen. Min beste venn Jon Sommervold gikk på judo – da ville selvfølgelig jeg også starte.

Hva er ditt beste judo-minne?

Svar: 3. plass i Dutch Open (WC) 1995 og 9. plass VM 1995.

I verdensmålestokk er judo en stor idrett, men i Norge er det ikke mer enn litt over 3000 registrerte utøvere. Antall utøvere har til og med minket de siste 20 årene. Hva tror du må gjøres for å øke antall utøvere?

Svar: Produktet Judo er veldig bra og til dels lett å selge. Her er det snakk om å utvikle klubbene til å ha et bredt og godt tilbud, gode fasiliteter og dyktige trenere. Det er ingen annen måte å få dette til enn å bygge sten for sten via hardt arbeide. Ingenting kommer gratis. Langsiktig planlegging, del ansvar internt (det farligste er når en klubb er avhengig av 1 person eller lederen ikke slipper andre til) og prøv å ha det gøy på veien.

Flere norske utøvere gjør det ganske bra i internasjonale turneringer. Kan dette utnyttes i markedsføringen av judo?

Svar: Så absolutt. Men jeg har vanskelig for å tro at vi klarer å bli veldig kjent før vi sitter med med en internasjonal medalje. Helst OL-medalje. Men det er ingen grunn til å ikke starte dette arbeide i dag. Både på lokalt plan og fra forbundet sin side.

Kampformer som judo nevnes ofte i sammenheng med selvforsvar i massemedier. Mener du dette er positivt eller negativt? Kan og bør dette utnyttes for å rekruttere nye utøvere?

Svar: Hmmm… vil si positivt. Eksempel: Selvforsvar for kvinner er i vinden. Dette kan definitivt utnyttes hvis en ønsker å spisse et parti mot dette. Vi er også nødt til å være forskjellig fra annen idrett. Det er vår styrke. Selvforsvar / Judo er litt mystisk – dette mener jeg er en styrke selv om jeg personlig mener vi driver med idrett – ikke selvforsvar.

Judo møter hard konkurranse fra andre kampformer som for eksempel kickboksing, taekwondo og MMA (mixed martial arts). Enkelte treningssentre tilbyr til og med dropin-timer i kampsport. Bør judoklubbene tilby flere og mer varierte kurs?

Svar: Ja

Hva er dine egne mål/drømmer for de neste årene i judosammenheng?

Svar: Personlige mål har jeg lagt til side. Jeg drømmer på vegne av klubben. Vi har ambisjoner om å stille lag i European Club Cup. Skal vi være i stand til det uten å fungere som listefyll må klubben fungere 100 %; vi må ha bredde og topp(er). Det stiller som sagt krav til alle deler av klubben.

JudoMania Online har vært på nett i 10 år, og jeg presenterer i den anledning noen sentrale skikkelser i norsk judo. Intervjuene er gjort via e-post. Denne gangen skal vi bli litt bedre kjent med Morten Bachmann fra Ippon judoklubb.

Når, hvor og hvorfor begynte du å trene judo?

Svar: I Ippon Judoklubb 1973

Hva er ditt beste judo-minne?

Svar: Et av de bedre er lag konkuranse som vi deltok i Rochester i England i 1993.

I verdensmålestokk er judo en stor idrett, men i Norge er det ikke mer enn litt over 3000 registrerte utøvere. Antall utøvere har til og med minket de siste 20 årene. Hva tror du må gjøres for å øke antall utøvere?

Svar: Kvalmt svar, men se til Ippon JK. Vi har passert 300 medlemmer og greier å holde på mange av de som starter. Det må startes på klubb-nivå. Få et effektivt styre, gode trenere og delta i konkurranser. Mange klubber stiller ikke med deltagere i konkurranser.

Flere norske utøvere gjør det ganske bra i internasjonale turneringer. Kan dette utnyttes i markedsføringen judo?

Svar: Delvis, men alle klubber bør være flinke ti å få med seg lokale medier. Få en egen kontakt i lokal avisen og pump på med nyheter. Innvitere dem til graderinger og klubbkonkurranser.

Kampformer som judo nevnes ofte i sammenheng med selvforsvar i massemedier. Mener du dette er positivt eller negativt? Kan og bør dette utnyttes for å rekruttere nye utøvere?

Svar: Positivt på en måte, men for å bruke judo som vi lærer som selvforsvar så må man trene lenge. Det er ikke noe problem å plukke ut noen få teknikker for å lære folk selvforsvar.

Judo møter hard konkurranse fra andre kampformer som for eksempel kickboksing, taekwondo og MMA (mixed martial arts). Enkelte treningssentre tilbyr til og med dropin-timer i kampsport. Bør judoklubbene tilby flere og mer varierte kurs?

Svar: Helt klart flere kurs. Kodokan operer nesten med en form for dropin-trening

Hva er dine egne mål/drømmer for de neste årene i judosammenheng?

Svar: Flere deltagere på stevner, økning av medlemsmassene. At de som klager og krangler på alt kan snu seg å se den andre veien å begynne å gjøre noe konstruktivt eller forsvinne ut av judoen.

Tusen takk for svarene!

JudoMania Online har vært på nett i 10 år, og jeg presenterer i den anledning noen sentrale skikkelser i norsk judo. Intervjuene er gjort via e-post. Denne gangen skal vi bli litt bedre kjent med Birgit Ryningen. Hun jobber blant annet med «Judo for fred«.

Når, hvor og hvorfor begynte du å trene judo?

Svar: Jeg begynte å trene judo da jeg flyttet til Oslo for å studere høsten 1996. Noen av de jeg kjenner fra Skien (der jeg vokste opp) drev med judo, og jeg møtte en gang opp for å se på et klubbmesterskap. Rett etter flyttet jeg til Oslo, og troppet opp på første nybegynnertreningen til OSI.

Hva er ditt beste judo-minne?

Svar: Jeg har veldig mange gode judominner og synes dette var veldig vanskelig å svare på. Kanskje da Gøril Johansen og jeg entret en utbomba ruin av en dojo i Kabul første gang. Guttene som var der trente på saueskinn med pressenning over og var helt himmelfalne da de forstod at de skulle bli trent av ”shes”, men etter to uker var vi så bestevenner som bare judokas kan bli.

I verdensmålestokk er judo en stor idrett, men i Norge er det ikke mer enn litt over 3000 registrerte utøvere. Antall utøvere har til og med minket de siste 20 årene. Hva tror du må gjøres for å øke antall utøvere?

Svar: Det er så mange ildsjeler rundt forbi i judo-Norge, så mye som blir gjort og så mange som brenner for judo. Dersom vi alle ser fremover, stiller opp på hverandres arrangementer og blir helhjertet med på det som skjer istedenfor å bli sittende litt på gjerdet og melde seg på stevner og treningsleirer først etter at alle andre har gjort det, tror jeg vi får et mer aktivt judo-Norge og det blir lettere å holde på utøvere. Rekruttering av nye judokas er jo en utfordring som alle klubbene må ta på alvor, men jeg har inntrykk av at de fleste klubber har bra rekruttering.

Jeg tror også at det er viktig at alle ildsjelene rundt forbi begynner å gi hverandre komplimenter for den jobben de gjør. Gratuler hverandre med fulle nybegynnerpartier, nye grønnbelter i klubbene, medaljer i KM, loddesalget på grendehuset… Det er så mye bra som blir gjort og så få som får skryt!

Flere norske utøvere gjør det ganske bra i internasjonale turneringer. Kan dette utnyttes i markedsføringen judo?

Svar: Ja, det tror jeg absolutt! Vi har noen kjempeflotte utøvere som har prestert stort og som vier livet sitt til idretten. Judo er jo en spennende idrett og jeg tror at det er mange sportsinteresserte rundt forbi i Norges land som er lei av å lese om og se på fotball, fotball og fotball. Gi judo til folket!

Kampformer som judo nevnes ofte i sammenheng med selvforsvar i massemedier. Mener du dette er positivt eller negativt? Kan og bør dette utnyttes for å rekruttere nye utøvere?

Svar: Judo er, som jeg ser det, i første rekke en konkurranseidrett, men i motsetning til mange andre konkurranseidretter har judo mye mer. Vi har en filosofi om gjensidig respekt, samarbeid og likeverd, vi har kata og vi har selvforsvar. Selvfølgelig skulle man jo ønske at ingen hadde trengt å lære seg selvforsvar, men siden vi ikke lever i en ideell verden, ser jeg på selvforsvar som noe meget positivt. Det kan gjøre at mange føler seg sikrere på seg selv, får større trygghet og således også større frihet. Judo har, etter mitt syn, helt klart noe å bidra med her, og jeg synes det er flott av de klubbene som tilbyr selvforsvarskurs.

Judo møter hard konkurranse fra andre kampformer som for eksempel kickboksing, taekwondo og MMA (mixed martial arts). Enkelte treningssentre tilbyr til og med dropin-timer i kampsport. Bør judoklubbene tilby flere og mer varierte kurs?

Svar: Ja, det hadde sikkert vært artig. God ide! Klubber som har mulighet til og lyst til å sette i gang noe slikt kan sikkert skaffe seg litt ekstra inntekter og flere faste medlemmer på en slik måte.

Hva er dine egne mål/drømmer for de neste årene i judosammenheng?

Svar: Jeg har så mange drømmer og så mange mål! Her er noen av dem (i all beskjedenhet…):

• Judo for fred skal bli stor og veldrevet og får ressurser nok til å utvide og utbedre aktiviteten både i Afghanistan, Norge og andre steder.
• Solidaritetsprosjektet blir en suksess slik at alle gatebarna (gutter og jenter) i Kabul som har lyst til å drive med judo har hver sin judodrakt, tilgang til dojo med matter og får et måltid mat etter trening.
• Arrangere en landskamp med barne-, ungdoms-, junior-, og seniorlag for gutter, jenter og mix mellom Afghanistan og Norge.
• Selv skal jeg konkurrere i -78 kg (jeg har slanket meg til under 70 kg for siste gang) så lenge jeg kan stå på beina
• Gradere meg til sort
• Og, sist, men ikke minst 10 000 jenter i norsk judo!

Tusen takk til Birgit Ryningen for at hun tok seg tid til å svare på spørsmålene.

JudoMania Online har vært på nett i 10 år, og jeg presenterer i den anledning noen sentrale skikkelser i norsk judo. Intervjuene er gjort via e-post. Denne gangen skal vi bli litt bedre kjent med Eva Isaksen fra Trondheim Judokwai. Hun er for tiden leder kontrollkomiteen i Norges Judoforbund.

Når, hvor og hvorfor begynte du å trene judo?

Svar: Trondheim Judokwai, høsten 1976, lære koordinering/balanse

Hva er ditt beste judo-minne?

Svar: Veldig mange gode minner. Et da jeg var helt vektløs i en fabelaktig Ippon seoi nage. (Jeg er normalt ganske tung.)

I verdensmålestokk er judo en stor idrett, men i Norge er det ikke mer enn litt over 3000 registrerte utøvere. Antall utøvere har til og med minket de siste 20 årene. Hva tror du må gjøres for å øke antall utøvere?

Svar: Få økonomi til å ansatte en hovedtrener i klubben på heltid som kan legge opp løp mot skoler/SFO i gymtimene på skolene samtidig som nivået på alle de ordinære treningene kan forbedres. Dette er god markedsføring tror jeg.

Flere norske utøvere gjør det ganske bra i internasjonale turneringer. Kan dette utnyttes i markedsføringen judo?

Svar: Ja, problemet er at det er for få selgere/folk innen PR-bransjen som utøver judo.

Kampformer som judo nevnes ofte i sammenheng med selvforsvar i massemedier. Mener du dette er positivt eller negativt? Kan og bør dette utnyttes for å rekruttere nye utøvere?

Svar: Siden massemedia elsker kun negative nyheter, er det jo sjelden vinklet slik at det er positivt med judo eller judo sammenlignet med andre kampsporter.

Judo møter hard konkurranse fra andre kampformer som for eksempel kickboksing, taekwondo og MMA (mixed martial arts). Enkelte treningssentre tilbyr til og med dropin-timer i kampsport. Bør judoklubbene tilby flere og mer varierte kurs?

Svar: Om en har økonomi til å ansette en hovedtrener, vil slike tilbud kunne bli aktuelt. Normalt er det noen få «hobbytrenere» som har full jobb, familie mm i tillegg til at de vil trene selv og kapasiteten er en flaskehals.

Hva er dine egne mål/drømmer for de neste årene i judosammenheng?

Svar: Ã… få 20 utøvere på hvert treningspass i klubben og gjerne slik at vi må utvide til 3 økter pr. kveld 5 kvelder i uka. Og ha det slitsomt, lærerikt og morsomt på treningene.

Tusen takk til Eva Isaksen.

Per-Arne Grime (Oslo judoklubb) er virkelig en av nestorene i norsk judo. Han er den høyest graderte judoutøver i Norge. 7. dan ble tildelt den 18. februar 2009. Grime er også IJF A-dommer.

Når, hvor og hvorfor begynte du å trene judo?

Svar: Høsten 1972, veide 70 kg den gang. Syntes at jeg var for tung (siden har det bare gått oppover ) Trengte trim og hadde fint lite greie på judo. Trodde som alle andre at det var mye spark og slag.

Hva er ditt beste judo-minne?

Svar: Vanskelig å svare på. Har dømt to finaler som mattedommer i EM. Tildeling av 6. dan er stort.

Nå skal jeg være med å arrangere EJU-dommerseminar for første gang i Norge. Det blir stort. Nesten alt av judominner er gode minner.

I verdensmålestokk er judo en stor idrett, men i Norge er det ikke mer enn litt over 3000 registrerte utøvere. Antall utøvere har til og med minket de siste 20 årene. Hva tror du må gjøres for å øke antall utøvere?

Svar: Hadde jeg hatt noe svar på dette hadde det vært 20 000 medlemmer i NJF. Vi får gå på med krom hals og jobbe videre.

Flere norske utøvere gjør det ganske bra i internasjonale turneringer. Kan dette utnyttes i markedsføringen av judo?

Svar: Ja, da må vi få ett ben innenfor TV og de store avisene. Lokalt er ikke dette vanskelig å få inn.

Kampformer som judo nevnes ofte i sammenheng med selvforsvar i massemedier. Mener du dette er positivt eller negativt? Kan og bør dette utnyttes for å rekruttere nye utøvere?

Svar: Judo er en idrett, ikke en selvforsvargren. At en dreven judoka kan forsvare seg i en slåsskamp på gata vet vi alle ikke er noe problem.

Judo møter hard konkurranse fra andre kampformer som for eksempel kickboksing, taekwondo og MMA (mixed martial arts). Enkelte treningssentre tilbyr til og med dropin-timer i kampsport. Bør judoklubbene tilby flere og mer varierte kurs?

Svar: Kano fjernet slag å spark og laget det flotte idretten judo. Det er enkelt etter sin første time å sparke hull i lufta, men å kaste en motstander krever mye mer. La oss heller tenke i andre baner. Judo er stort i mange land. Hva gjør de for å holde på sine utøvere?

At det er mange som faller i fra – ja, det gjør det også i fotball og andre idretter. Det er ikke så mange årene siden det var massevis av gymping steder rundt om i landet, nå er det treningsstudioer som er inn.

Vi må bare innse at judo er en idrett for de som liker å svette, klenge med andre, rive og slite, få blodsmak i munnen.

Men dæven så deilig man føler seg etter en god treningsøkt!

Hva er dine egne mål/drømmer for de neste årene i judosammenheng?

Svar: Ja… skulle så gjerne dømt i et Sr.VM og OL, og mange gode år på matta.

Tusen takk for svarene, Per-Arne Grime.

JudoMania Online har vært på nett i 10 år, og jeg tenkte at jeg i den sammenheng skulle forsøke å få til noen e-postintervjuer med sentrale skikkelser i norsk judo. Det første intervjuet er med selveste presidenten i Norges Judoforbund, Jan Eirik Schiøtz.

Hva mener du er de tre viktigste oppgavene norsk judo står overfor de neste fem årene?

Svar: Den aller viktigste oppgaven er å få eksisterende klubber til å vokse. Økt medlemsantall vil gi langt bedre og mer variert trening. Det vil gjøre det lettere å holde på medlemmer. Flere medlemmer i klubbene vil også bedre økonomien i hver enkel klubb.

Neste store oppgave er å hjelpe klubbene til å få bedre treningslokaler. Alle klubber som får egen dojo øker antall medlemmer. Egen dojo gjør det også lettere å få til et godt sosialt miljø, noe som også er svært viktig for rekrutteringen.

Neste punkt på listen tror jeg blir profesjonalisering av klubbdriften. Jeg mener overhode ikke at vi skal utvikle oss den retningen mange fotballklubber har gått. Men med det økte kommersielle underholdningstilbud ungdommer utsettes for, må klubbene våre drives bedre.

Norges Judoforbund opplever dessverre at medlemstallet synker. Ifølge avisen Fædrelandsvennen har medlemstallet sunket med 181 registrerte medlemmer i løpet av det siste året. Er det urealistisk å håpe på at medlemstallet skal kunne øke igjen?

Svar: Det er mulig å øke medlemstallet. Vi ser at enkelte klubber har dobbelt så mange nybegynnere som andre klubber har medlemmer totalt. Det viser at det går an. De klubbene som har suksess tenker annerledes og offensivt.

Hvilke tiltak er det mulig for klubber og forbund å sette inn for å snu denne utviklingen?

Svar: Dette er en stor utfordring. Det jeg nå sier vil nok støte noen, men etter nærmere ti år som en av judoforbundets mest sentrale tillitsvalgte har jeg grunnlag for å mene noe. Når en person sier ja til å sitte i et klubbstyre, tar vedkommende også på seg et ansvar for å gi medlemmene et godt trenings og sosialt tilbud. Forbundet kan ikke drive klubbene. Vår oppgave er å gi klubbene de verktøy som er nødvendig for å utvikle klubbene. Så er det klubbstyrenes ansvar å følge opp.

Det er derfor forbundsstyret har prioritert utdanning høyest. Nå følger vi opp med å utdanne klubbstyr veiledere og arbeider målrettet med anleggssiden.

Flere norske utøvere gjør det skarpt i internasjonale konkurranser. Hvordan skal dette utnyttes positivt i forhold til blant annet rekruttering av nye utøvere? Er det i det hele tatt mulig å bruke disse resultatene til rekrutteringsarbeid?

Svar: Ja, det er mulig. For det første ser vi at lokalavisene er flinke til å følge opp de gode utøverne. Jeg vet fra egen erfaring at da sønnen min Morten gjorde det skarpt, ga stadig omtale i lokalavisen økt interesse og rekruttering. Andre utøvere har opplevd det samme som Morten, å bli en lokal idrettskjendis.

I landsdekkende media er veien lang å gå. Hvis en av våre utøvere greier å kvalifisere seg til OL er mye gjort.

Mange treningssentre tilbyr boksing og/eller kickboksing som dropin-timer. Flere og flere voksne oppdager disse treningsformene på denne måten. Er dette en idé for judo også?

Svar: Det er det sikkert. Jeg har så langt ikke sett at denne modellen er prøvd i andre land og jeg har diskutert utvikling av judo med de fleste av de mest sentrale internasjonal judoledere. Ideen kan være spennende, så jeg håper at noen glupe hoder tar tak i mulighetene. Vi har god erfaring med samarbeid i felles treningssentre med andre kampidretter.

Konkurranser i kata er ganske nytt og spennende i norsk judo. Er dette noe som du tror kan være med å beholde utøvere som har trent en stund?

Svar: Ja, det er jeg som har pushet på for å få frem større interesse for kata. Vi har personer som blant annet Svein Gårdsø, som har interessert seg mye for kata, men i svært tradisjonelle former. Min interesse for å øke fokus på kata var etter diskusjonen om det svenske kataakademiet og EJUs arbeide med kata EM. I Sverige så de at det var lettere å beholde jenter i puberteten når de fikk tilbud om kata trening og ikke bare randori rettet trening. I egen klubb vil jeg nevne at Tor Kirkesæther var om lag 60 år da han graderte seg til 2. dan teknisk.

De siste månedene har selvforsvar vært et tema som stadig har vært på dagsordenen i media. Er selvforsvarstrening noe NJF er opptatt av?

Svar: Ja og nei. Forbundsstyret har ikke diskutert om vi skal markedsføre judo som en selvforsvarsidrett. Yasuhiro YAMASHITA sa da han ble valgt til utdanningsdirektør i IJF i 2003 at han ville satse på judo som selvforsvar. Jeg har ikke sett at han har fulgt dette opp. Noen klubber og personer har sporadisk tilbudt selvforsvarskurs. Judo kan benyttes i selvforsvar, men det er tydelig at det ikke ligger særlig nær idrettens indre sjel.

Du har uttalt deg om situasjonen for små særforbund i Norges Idrettsforbund til blant annet VG Nett. Er det grunn til å bekymre seg over en eventuell sammenslåing med andre særforbund som for eksempel Norges Kampsportforbund?

Svar: Økonomisk ville det vært en katastrofe. Forslaget fra forrige Idrettsstyre fikk vi stoppet på Idrettstinget, etter en del lobbying. Det hjalp selvsagt at VG Nett og Aftenposten på forhånd hadde omtalt saken. Vi har regnet på hvordan det ville falle ut for judoen ved å gå inn i Kampsportforbundet. Vi vil tape stort på det økonomisk. I tillegg vil vi måtte kjempe med alle de andre grenene i kampsportforbundet om Kongepokalen. Jeg tror ikke utøverne vil sette pris på det.

Tusen takk til Jan Eirik Schiøtz!