På mine selvforsvarskurs for ungdomsskoleelever starter vi alltid med en diskusjon om hvilke muligheter man har når det er snakk om selvforsvar. Dette gjør vi med utgangspunkt i følgende eksempel:
En fremmed person griper deg i jakka eller i armen. Hvilke muligheter har du?
Som regel blir forslagene mange og kreative, men stort sett glemmer man det aller enkleste som er verbalmetoden: “Kan du være så snill å slippe?” eller “Slipp!” eller “Nei!” Poenget er ikke at alle angripere vil slippe; hensikten er å åpne øynene for at selvforsvar er mer enn teknikker.
Straffeloven
Deretter gjennomgår vi straffelovens § 48:
§ 48. Ingen kan straffes for Handling, som han har foretaget i Nødverge. Det er Nødverge, naar en ellers strafbar Handling foretages til Afvergelse af eller Forsvar mod et retsstridigt Angreb, saafremt Handlingen ikke overskrider, hvad der fremstillede sig som fornødent hertil, og det i Betragtning af Angrebets Farlighed, Angriberens Skyld eller det angrebne Retsgode ei heller maa agtes ubetinget utilbørligt at tilføie et saa stort Onde som ved Handlingen tilsigtet. Hvad ovenfor er bestemt om Afvergelse af retsstridigt Angreb, kommer ogsaa til Anvendelse med Hensyn til Handlinger, der foretages i Hensigt at iverksætte en lovlig Paagribelse eller hindre, at Straf- eller Varetægtsfanger rømmer. Har nogen overskredet Grænserne for Nødverge, er han dog straffri, hvis Overskridelsen alene har fundet Sted paa Grund af en ved Angrebet fremkaldt Sindsbevægelse eller Bestyrtelse.
Paragrafen er forslått endret, men hovedinnholdet er det samme:
En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når den
a) blir foretatt for å avverge et ulovlig angrep,
b) ikke går lenger enn nødvendig, og
c) ikke går åpenbart ut over hva som er forsvarlig under hensyn til hvor farlig angrepet er, hva slags interesse som angrepet krenker, og angriperens skyld.
Tre faser i selvforsvar
Unnvikelse: Unngå situasjoner som kan føre til vold, og de tidspunktenetidspunkt på døgnet hvor man er mest utsatt for vold.
Flukt: Vit hvor du er og hvor du kan flykte/løpe hvis noen truer deg.
Kamp: Forsvar deg fysisk mot en angriper.
Det er viktig å legge vekt på at alle skal kunne bevege seg fritt. Ingen skal behøve å være redd eller engstelig. Like vel er det enkelte situasjoner og steder som kan være mer risikofylte enn andre. Og det er her de tre nevnte fasene spiller inn.
Praktiske øvelser
Øvelsene denne første økten har flere hensikter: man skal venne seg til kroppskontakt, man skal prøve seg på ulike motstandere, og man skal være fysisk aktive.
Teknikkene som vises er slik at de ikke kan brukes offensivt som angrepsteknikker. Elevene får kun lære frigjøringsteknikker denne gangen.
Elevene får også demonstrert og deltatt på seiza. Jeg gir en enkel forklaring på hvorfor man sitter slik man gjør – både med venstre kne lengst i matta og hendene formet som en trekant.
Oppvarming
- Parvis på matte: klappe hverandre på nakken, baken eller lignende. Først til 5 poeng. Taperen utfører 5 pushups, 5 situps og 5 spensthopp
- Parvis på matte: en i benk, den andre stående. Feste grep på ryggen – bytte etter to ganger
- Parvis på matte: begge i pushups-posisjon, rive bort armen
- Brytekamp/løfte-randori
Hoveddel (teknikkdel)
- Frigjøring fra grep i lugg
- Frigjøring fra grep i arm – tre metoder
Avslutning
- Firedelt styrkeøvelse: pushups, situps, hoppe mellom og spensthopp
- Uttøyning
De andre kursene
Les også dette
- Selvforsvar i skolen – del 2
- Selvforsvar i skolen – del 3
- Selvforsvar
- Judo i skolen
- Selvforsvar i bilen
Når vi trener selvforsvar med vekt på realisme (senariotrening), får utøverne et utgangspunkt. Så ser vi hva som skjer. Deretter diskuterer vi hva vi gjorde, hvorfor vi gjorde det og om vi kunne gjort noe annerledes. Hovedgrunnen til dette er for å skape en så realistisk situasjon som mulig. Når de ikke vet hva som skjer eller hvordan de “bør” reagere blir reaksjonene spontane og mer reelle.